majaskogstad.com
Metabolsk syndrom
Forekomsten av metabolsk syndrom øker i alle land og øker spesielt blant barn og unge. Syndromet er underdiagnostisert og oppdages ofte ikke før en eventuell helsekontroll. Det er estimert at hele 20-30% av befolkningen i industrialiserte land har syndromet. 10% av normalvektige, en tredjedel av overvektige og to tredjedeler av de som er kraftig overvektige har syndromet. Metabolsk syndrom er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer som øker risiko for sykdom. Forskjellen på et syndrom og en sykdom er: 1) Et syndrom er en sammensetning av mange symptomer som utgjør et sykdomsbilde, men sykdom er en spesifikk medisinsk tilstand. Et syndrom er som et mosaikkbilde, mange små uklare deler utgjør et bilde. 2) En vet ofte årsaken til en sykdom, men det er ofte flere og ukjente årsaker til et syndrom. Et syndrom er ikke mindre alvorlig eller reell enn en sykdom, det er et skille som er gjort for å skille mellom en tilstand man vet mye om (sykdom) og en tilstand man vet lite om (syndrom). Metabolsk syndrom øker risikoen for diabetes type 2, aterosklerose (oppbygging av plakk i blodårene), kardiovaskulære sykdommer som blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Syndromet har også en sammenheng med fettlever, kronisk nyresykdom, polycystisk ovariesyndrom, kognitiv svikt og demens hos eldre. Definisjonen på metabolsk syndrom ifølge WHO: Du har metabolsk syndrom dersom du har insulinresistens pluss to av disse symptomene: 1) Fysisk: Forholdet mellom midje og hofte er større enn: 0,9 hos menn og 0,85 hos kvinner og/eller BMI over 30. 2) Biokjemisk Triglyserider høyere enn 150 mg/dl HDL er mindre enn 35 mg/dl hos menn HDL er mindre enn 39 mg/dl hos kvinner 3) Klinisk Hypertensjon (blodtrykk) høyere enn 140/90 Insulinresistens betyr at vevene ikke reagerer på insulin, noe som fører til at sukker ikke blir fraktet like effektivt inn i cellene. Dette fører til en opphopning av fett i vevene. En av årsakene til at vevene slutter å reagere på insulin er betennelse (inflammasjon) i kroppen. Synlige tegn på insulinresistens kan være hyperpigmentering på baksiden av nakken (acanthosis nigricans), «buffalo hump» og dobbelhake. Risikofaktorer: Insulinresistens, høyt inntak av karbohydrater, hypertensjon (høyt blodtrykk), overvekt (særlig rundt midjen), dyslipidemi (unormalt nivå av kolesterol/triglyserider i blodet), noen i familien har diabetes type 2 eller høyt blodtrykk, høy alder (utviklingen går dessverre mot at stadig flere unge får syndromet), du har urinsyregikt, polycystisk ovariesyndrom, kreft eller HIV. Behandling Økt fysisk aktivitet (helst i form av høy intensitet og styrketrening), Kostendringer som fører til økt insulinsensitivitet (karbohydratrestriksjon og økt fettinntak) og vekttap. Kostendringer som fører til redusert nivå av betennelse i kroppen. Slutte å røyke (røyking øker insulinresistens) Hvorfor er fettet rundt magen så farlig? Fordi fettet som synes rundt magen først og fremst er visceralt fett (fett rundt organene). Visceralt fett øker risikoen for diabetes, hjertesykdom, høyt blodtrykk og slag. Visceralt fett sender også fettsyrene direkte til lever (leveren skal ikke ha så mye fett) i motsetning til underhudsfett. Fettlever opptrer derfor ofte sammen med insulinresistens. Derfor er bukfedme en høyere risikofaktor for sykdom og insulinresistens enn for generell fedme fordelt over hele kroppen. Både inflammasjon og stress ser ut til å øke mengden visceralt fett. Kort oppsummert: Inflammasjon og stress → redusert insulinsensitivitet→økt mengde visceralt fett→økt lagring av fett i lever → insulinresistens og eventuelt fettlever → metabolsk syndrom Flashcards for å teste hva du husker: http://www.cram.com/flashcards/metabolsk-syndrom-6190241