majaskogstad.com
Ernæring og kreft
Kreft er definert som en sykdom det er mulig å forebygge i og med at de fleste kreftformer er forårsaket av miljø og livsstil. Kreft er også definert som en kronisk sykdom i og med at de fleste krefttilfeller kommer «snikende» og er langvarig. Karsinogen = kreftfremkallende kjemisk forbindelse Ulike faser i kreft: Initiering – skade på DNA av et karsinogen som for eksempel frie radikaler, gift, virus eller stråling) Vekst -skade på DNA over en periode på 10-30 år Progresjon -ukontrollert vekst av kreftceller Invasjon og metastase -spredning til andre vev og organer Eventuelt remisjon -vellykket behandling eller reversering av sykdommen Vanlige krefttyper Kreft kan forekomme i alle typer celler, men forekommer oftest i i eptielvev der celler fornyer seg i høy hastighet som i hud, lunger, prostata, bryst, tarm, rektum, livmor, pankreas, munnhule, spiserør, mage og urinrør. Disse områdene blir også i størst grad eksponert for de miljømessige risikofaktorene; Eksogene faktorer (miljø) Tobakk, alkohol, lite fysisk aktivitet, infeksjoner som fører til kreft (virus, bakterier eller parasitter), stråling, kjemikalier, karsinogener som finnes i mat eller som dannes ved tilberedning av mat (for eksempel aflatoksiner, PAH, stekemutagener og akrylamid). Endogene faktorer: Arvede gener, mutasjoner i gener, akkumulert genetisk skade over tid som følge av oksidativt stress, inflammasjon og hormonell aktivitet. Overvekt er også et kjennetegn på en risikofaktor for kreft. Fettcellene (adipocyttene) skiller ut et slags hormon som fremmer inflammasjon og insulinresistens. Disse faktorene bidrar til å skape et miljø for kreftcellene som er lett å overleve i og å vokse i. Helsemessig vurdering før kreftbehandling Ved å finne hvilke utfordringer pasienten har knyttet til ernæring kan en forbedre pasientens respons på behandlingen og redusere komplikasjoner og forbedre prognosene. Vurderingen starter før kreftbehandling og fortsetter gjennom hele behandlingen. Disse vurderingene gjennomføres: 1) Antropometriske målinger som vekt og vektøkning eller vektreduksjon 2) Matvaner: appetitt, energiinntak, mangler på vitaminer og mineraler, bruk av kosttilskudd, kunnskap om optimalt kosthold i forhold til krefttype og behandling 3) Medisinsk og sosial historie: krefttype og behandling, bivirkninger, støtteapparat og ressurser til å skaffe riktig ernæringsmessig mat. Øker risikoen for kreft Reduserer risikoen for kreft Aflatoxiner Allium grønnsaker (sjalottløk, purreløk, gressløk) Alkohol Fiber Kantonesisk tilberedt saltet fisk Løk Mat med mye kalsium Melk Rødt kjøtt og spesielt prosessert kjøtt Grønnsaker med lite stivelse salt Mat rik på folat, karotenoider, betakaroten, lykopen, vitamin C og selen Kosttilskudd av betakaroten Kosttilskudd av kalsium Høyere fødselsvekt enn normalt Kosttilskudd av selen Fedme, spesielt hos voksne, og andel fett rundt midjen Å amme og å ha blitt ammet selv Lite fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Matè/Yerba mate (koffeinrik drikk) Kilde:World cancer Research fund/American institute for Cancer research. «Food, nutrition, physical activity and the prevention of cancer: A global perspective.» Washington, D.C: AICR, 2007. Ernæring i de ulike stadiene av kreft: Forebygging: Sunt kosthold (se listen over), fysisk aktivitet og en stabil normalvekt Behandling: Behandling av kreft medfører ofte kvalme, oppkast, diare eller forstoppelse, fatigue og vekttap. Den kan også føre til endret smakssans, anorexia, munnsårhet, vanskeligheter med å svelge, smerter, depresjon og angst. Tap av vekt, fett og muskler er vanlig og kommer av et lavt kaloriinntak kombinert med dårlig absorbsjon og økt kaloriforbruk på grunn av sykdommen. Det er derfor viktig å justere kostholdet til hvilke symptomer, behandling og hvilke preferanser pasienten har for mat. Det er vanligvis anbefalt å spise mat og drikke som har mange kalorier, proteiner, vitaminer og mineraler. Remisjon: Sunt kosthold som resten av befolkningen blir anbefalt, ekstra fokus på vektkontroll og fysisk aktivitet. PS:Det diskuteres hvorvidt karbohydratrestriksjon er gunstig når en kreftdiagnose har blitt gitt. På den ene siden vil vi ikke begrense kostholdet på noen som helst måte i og med at pasienten har dårlig appetitt, men på den andre siden vet vi at kreft lever av å bryte ned sukker. Sukker kan vi få fra maten vi spiser eller kroppen kan lage den selv ved egenproduksjon (glukoneogenese). På bildet har en pasient fått radioaktiv sukkerløsning der kreftområder lyser opp i hvitt/gult.