svartehavet

Tilbakelagt distanse med MS Nautica

Under den kyndige ledelsen av norske kaptein Jahn Rye, har MS Nautica tilbakelagt følgende distanser i løpet av dette Svartehavscruiset:

Piraeus, Hellas - Kusadasi, Tyrkia: 299 nautiske mil
Kusadasi, Tyrkia - Sinop, Tyrkia: 643 nautiske mil
Sinop, Tyrkia - Trabzon, Tyrkia: 217 nautiske mil
Trabzon, Tyrkia - Sochi, Russland: 154 nautiske mil
Sochi, Russland - Jalta, Ukraina: 245 nautiske mil
Jalta, Ukraina - Sevastopol, Ukraina: 155 nautiske mil
Sevastopol, Ukraina - Odessa, Ukraina: 164 nautiske mil
Odessa, Ukraina - Constanta, Romania: 188 nautiske mil
Constanta, Romania - Nessebur, Bulgaria: 150 natutiske mil
Nessebur, Bulgaria - Istanbul, Tyrkia: 126 nautiske mil

Totalt tilbakelagt på cruiset: 2341 nautiske mil

Sjarmerende Sinop

Sinop er i dag en sjarmerende liten tyrkisk havneby med  36.000 innbyggere ved Svartehavskysten. Byen rik historie helt tilbake til det syvende århundre f.kr, selv om det i dag er en mindre viktig historisk by sammenlignet med tidligere tider.

Krimkrigen begynte som et osmansk-russisk oppgjør om adgangen til Bosporos stredet, og det var etter sjøslaget ved nettopp Sinop at Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Russland for å komme Omanerne til unnsetning. Sinop tjente også amerikanerne som en etterrettningsmessig strategisk viktig by under den kalde krigen, så her er det mye historie i kriker og kroker.

Bortsett fra noen få bygninger er det ikke så mye som har overlevd tidens tann på tross av en storslagen fortid. Ting du likevel bør få med deg i Sinop er det gamle fengselet på festningen – et av de eldste i Tyrkia. Det var i drift frem til 1997, og er i dag et museum. Alladin moskeen og en madrassa fra 1300-tallet er også verdt et besøk.

Visum på Svartehavscruise

Som nordmenn er vi ganske heldige når vi er ute og reiser; det er få steder vi trenger visum og mange steder kan dette ordnes ved ankomst til landet. Dette gjør seg gjeldende for alle landene langs reiseruten min - unntatt ett: Russland. Selv ved dagsbesøk til Russland med cruiseskip er det påkrevet visum for alle besøkende.

Det er to valg når det gjelder russisk visum:
1. Ordne visum selv via den russiske ambassaden
2. Få gruppevisum gjennom skipet ved ankomst

Fordelen med å ordne eget visum er at man fritt kan vandre og reise rundt i Russland på ankomsdagen. Ulempen er tiden og innsatsen det tar å søke om visum via den russiske ambassaden.

Fordelen med gruppevisum er at dette arrangeres via skipet, og man slipper å gjøre det selv. Ulempen er at man på et slikt visum ikke får vandre og reise fritt rundt; for å se landet med et slikt visum MÅ man delta på en utflukt.

Jeg har veid fordelene opp mot ulempene i mitt tilfelle, og bestemt meg for gruppevisum. Hadde det vært flere havneanløp i Russland ville det nok vært aktuelt med eget visum så jeg fritt kunne utforske havnene. Men, med kun et par timer i Sochi slenger jeg meg nok med på et utflukt til Stalin’s dacha ;) 

Dardanellene og Gallipoli - hvor tyrkisk, australsk og new zealandsk selvidentitet ble smidd i et kaos av blod, stål og tårer

Dardanellene er det trange stredet som skiller Egeerhavet fra Svartehavet: Et strategisk knutepunkt for dominans av havet på lik linje som Panama- og Suezkanalen og Malakkastredet i dagens Malaysia. Både Krimkrigen på 1850-tallet og første verdenskrig førte med seg voldsomme kamper i området.

Gallipoli er nok det mest kjente området i Dardanellene i dag. Det skyldes slaget her i 1915. I åtte måneder sloss blant annet australiere og new zealandske tropper i Australia- New Zealand Army Corps, bedre kjent som ”the ANZACs” mot det ottomanske rikets soldater. Her ble både tyrkisk, australsk og new zealandsk selvidentitet smidd i et kaos av blod, stål og tårer. Slagets utfall med Tyrkisk seier førte også til at daværende britisk marine minister Winston Churchill måtte ta hatten sin og gå av. ANZAC-day markeres både i Australia og New Zealand den dag i dag. Nærmere bestemt 26. april som var datoen for landgangen i 1915.

Fra tyrkisk side ble slaget ledet av Mustafa Kemal Atatürk som noen år senere grunnla den moderne tyrkiske republikken. Atatürk tok også initiativ til å reise et felles minnesmerke for alle falne i slaget etter krigen av over. For å bruke hans egen språkdrakt:
Those heroes that shed their blood and lost their lives… You are now lying in the soil of a friendly country. Therefore rest in peace. There is no difference to us between the Johnnies and the Mehmets, where they lie side by side here in this country of ours. You the mothers, who sent your sons from far away countries, wipe away your tears; your sons are now lying in our bosom and are in peace. After having lost their lives on this land they have become our sons as well”.