melafestivalen

youtube

RANI TAJ er blant årets friskeste innslag på Melafestivalen, og den britisk-pakistanske jenta gjør det stort som en av verdens mest berømte dhol-spillere. I 2010 lastet Rani Taj opp en vidoe på YouTube hvor hun spiller dhol til en av Rihannas store hitslagere “Rude Boy”. Videoen ble en hit over natten, og hun gjør det fortsatt stort med sin originalitet og nyskapenhet. Hun velger ofte å kombinere tradisjonelle rytmer med mer moderne musikksjangre som R'n'B og hip hop, og er en artist det er verdt å få med seg under årets festival. Se videoen her og gled deg til hun tar Rådhusplassen med storm i sommer!

MelaKlassisk - bli kjent med de klassiske musikktradisjonene

MelaKlassisk åpner dørene inn til det klassiske musikklandskapet, og i år arrangeres konserten på selveste Nobels fredssenter. Søndag 18.august fra klokken 14.00 til 19.00 har du mulighet til å få med deg artister som Meeta Pandit, Khan Strings, Asad Qizalbash, Ustad Tari Khan og Fareed & Abu Qawwal. Bli med på en stemningsfull konsert som lover magi, idyll og harmoni i en unik setting. Vel møtt! 

 

youtube

PHIL T. RICH gikk i år til topps i Urørt-finalen med låten «Gal», og i sommer kommer han til årets mest stemningsfylte festival, Mela. Rap-talentet heter opprinnelig Arif Salum og har røtter fra Zanzibar i Tanzania. Han er kjent for sine frekke tekster, og har tilført en ny og unik stil til norsk musikk. Ikke minst oser 25-åringen av energi på scenen. Vi gleder oss!

ALLE er fra verden

Verdensmusikkbegrepet er kalt utdatert, sårende, kolonialt og rasistisk. Hvorfor fortsetter vi å bruke det?

Av Endre Dalen, musikkskribent for Samora Magasin og Mela

Youssou N´Dour på Mela 2010. En såkalt “verdensmusiker”. Foto: Florent Baarsch.

Mange liker å tro at «v»-ordet (verdensmusikk-ordet) er i ferd med å forsvinne. Og skal vi dømme etter et nettsøk på artister som Fela Kuti, Nusrat Fateh Ali Khan og Eddie Palmieri, dukker nå gjerne mer detaljerte kategorier som «afrobeat», «qawwali» eller «salsa» frem. Det er betryggende.
Samtidig er ordet verdensmusikk (eller World Music på engelsk) den vanligste fellesbetegnelsen som brukes på disse artistene. En stor sekkebetegnelse som brukes hyppig av folk og festivaler som er opptatt av musikk fra alle verdenshjørner.

Hugh Masekela på Mela 2010. Foto: Florent Baarsch.


Møter kritikk
David Byrne fra Talking Heads har i over 20 år gitt ut musikk fra hele verden på sitt Luaka Bop Records. I 1999 skrev han en kronikk med tittelen «I Hate World Music» for The New York Times. I artikkelen skrev han blant annet om «vi»- og «dem»-tankegangen han mener ligger i en slik musikkforståelse:«Etter min erfaring er bruken av ordet verdensmusikk en måte å avvise artister eller deres musikk som irrelevant for majoriteten av musikkforbrukerne på … De er per definisjon ‘ikke som oss’. Kanskje det er derfor jeg ikke liker uttrykket. Det grupperer alt som ikke er ‘oss’ til ‘dem’», skrev Byrne.
Det er lett å sammenligne verdensmusikkbegrepet og dens problemstillinger med den avdøde filosofen og musikkritikeren Edward Saids betraktninger i boken ”Orientalismen”. I denne boka kritiserer han Vesten for å fremstille Orienten som noe ullent, fjernt, eksotisk, mystisk sensuelt, fremmed og farlig. Mye av det samme David Byrne kritiserte brukere av verdensmusikk-begrepet for tilbake i 1999.
Temaet har siden Byrnes artikkel vært diskutert med jevne mellomrom. I 2005, da musikeren og komponisten Nitin Sawhney mottok britiske Radio 3 World Music Award, påsto han at musikken han produserte ikke var verdensmusikk. Og han hadde sannsynligvis rett. Sawhney henter med musikken sin først og fremst inspirasjon fra elektronisk musikk som drum&bass eller hiphop, selv om han har røtter i India.
Andre profilerte musikere som Hugh Masekela og Youssou N’Dour har de siste årene også gått hardt ut mot kategorien. Kritikken kan oppsummeres med følgende eksempel: Hvorfor skal en rock- eller rapartist fra Mali omtales som «verdensmusikk» og ikke «rock» eller «rap»?


Funnet opp på pub
Verdensmusikkbegrepet strekker seg tilbake til 1960-tallet, men ble først popularisert og tatt i bruk etter et møte på en Islington-pub i London i 1987 mellom frustrerte bransjefolk som ikke klarte å markedsføre musikk fra land i Afrika, Asia, Sør-Amerika eller Karibien.
De falt ned på ordet «verdensmusikk». Resultatet var at det ble opprettet egne avdelinger i kommersielle platebutikker som HMV og Virgin, her fikk musikk fra alle verdenshjørner som ikke var «vestlige» et eget utstillingsvindu. Kort fortalt: Verdensmusikk-tagen ble skapt for at platebutikkene skulle vite hvor de skulle plassere musikk som falt mellom alle stoler.
Og det fungerte. Afrikansk, asiatisk og latinamerikansk musikk fikk et salgsløft i årene som fulgte. Problemet over 25 år senere, er at begrepet er utdatert. De store platebutikkene stenger, og Amazon og iTunes er ledende i sitt salg av digital musikk, mens strømming er blitt den vanligste måten å høre musikk på. I disse nye «butikkene» er kanskje ikke behovet for kategorisering det samme som det var. I alle fall foregår det på helt nye måter.
Journalisten Howard Male skrev noe viktig i tilknytning til dette i en artikkel på nettstedet Theartsdesk for en stund siden:
«Det kommer alltid til å være noe post-kolonialt og tvilsomt i det faktum at vi deler vestlig pop inn i dusinvis av sjangere, undersjangere og mikrosjangere, mens resten av klodens lyder må være fornøyd med den meningsløse verdensmusikkbetegnelsen».


En spade for en spade
At verdensmusikkbegrepet er upresist, kan vises med følgende eksempel. Sør-afrikansk house har mer til felles med vestlig klubbmusikk enn med tradisjonsmusikk fra Sør-Afrika. DJ Mujavas «Township Funk» trekker linker mellom bassmusikk fra London og house fra Pretoria eller Johannesburg. Mange av disse unge sør-afrikanerne blander også hiphop inn i houserytmene. Dette har etter hvert blitt en tradisjon ofte kalt kwaito.
Ta for eksempel rapperen Spoek Mathambo som for noen år siden lagde en coverlåt av Joy Divisions «She’s Lost Control». Dirty Paraffin fra Johannesburg og gruppa LV fra London har i dag et nedslagsfelt både i England og Sør-Afrika. Lignende musikkscener med innflytelse fra rap og elektronisk dansemusikk har vokst frem i flere andre land, som kuduro og zouk bass i Angola og bailefunk i Brasil.
Disse musikerne er altså både lokale og globale på en gang. Så mens verden blir mindre, blir verdensmusikkbegrepet mindre og mindre presist. Eller som den skotske dj-en og produsenten Auntie Flo sa til musikkmagasinet Fact i fjor sommer:
«Hvis det oppstår en interesse for mer informasjon eller etterspørsel fra platekjøperne, vil verdensmusikkbegrepet etter hvert bryte sammen. Hvis interessen for musikken er der fra publikum sin side, vil du se bedre og mer nøyaktige beskrivelser. Dette åpner opp en annen veldig interessant side av dette, som er at musikk er en portal inn i oppdagelsen av sammenhenger mellom kultur, politikk og ideologi, uansett hvor musikken kommer fra».
Ikke bare er verdensmusikkbegrepet upresist, det handler også om den engelske og amerikanske musikkindustriens hegemoni og definisjonsmakt. Gjerne havner også europeiske tradisjonssjangre, som fado, flamenco eller norsk folkemusikk i verdensmusikk-kategorien i platebutikker og på festivaler. Dette ribber musikk med særegen lokal koloritt for nettopp sitt lokale særpreg. Ville en norsk folkemusikk-entusiast kalt musikken hun setter høyest for verdensmusikk?
En annen ting det er lett å glemme, er at det vi med vestlige ører kaller verdensmusikk ofte er stor kommersiell popmusikk i landet musikken kommer fra, men også her i Norge. For eksempel Melafestivalen her i Oslo som er et bevis på dette, med sine hundretusener av besøkende.


Spørsmål om makt
Bruken av begrepet verdensmusikk forteller altså noe om hvem som historisk sett har hatt makt i vestlig musikkbransje i flere tiår. Det er mulig å trekke en parallell mellom verdensmusikkbegrepet og den rasistiske kategorien race music, som i USA ble brukt som samlebetegnelse på ragtime, blues, jazz, gospel, rock & roll, bebop, rhythm & blues og annen afrikanskamerikansk klassisk-, samtids-, og folkemusikk frem til midten av 1900-tallet.
Men hva med musikk som er laget og fremført av musikere som kommer fra flere verdenshjørner? Kan man kalle det for verdensmusikk? Ta for eksempel brasilianske Gilberto Gils O Sol de Oslo, hvor blant andre norske Bugge Wesseltoft og indiske Trilok Gurtu bidrar.
Noe klart svar på spørsmålet er ikke lett, men «fusion» er kanskje et mer nøytralt begrep, eller hva med å rett og slett bruke mer spesifikke sjangerbetegnelser som fuzzfunk, yorubahouse, afropunk, eller i Gilberto Gils tilfelle jazzsamba med en smak av raga? Om noe musikk kan kalles «verdensmusikk», kan tross alt all musikk som er fra verden kalles «verdensmusikk», enten det er klassisk musikk, jazz eller rock.

Nitin Sawhney på Mela 2012. Verdensmusikk eller elektronika? Foto: Endre Dalen.

Artikkelen ble først publisert i musikktidsskriftet ENO: http://enomagasin.no/verdensmusikk/

Nå er dagen endelig her!
Fra og med kl 17:00 i kveld blir det liv på hovedscenen, når vi smeller opp live-overføring fra Rådhushallen og Nils Petter Molværs bestillingsverk. Publikumsfavoritten Aynur inntar hovedscenen kl 18:15, og Don Martin og hans stjernelag innenfor norsk hip hop og rap kommer på 19:15. Fra 20:15 er det selveste Malkit Singh som kommer for å lage liv og røre på plassen, før Rachid Taha, The Rebel of Raï, kommer for å skape en pulserende stemning kl 21:45! Ikke glem å få med dere MelaKlubb, både på Jaeger (Raggabalder Riddim Rebels & Randy Valentine) og i Alfreds Hage (Selecta Harmony). For de av dere som tar turen til Jaeger, husk å møte opp i god tid før kl 24:00 for gratis adgang:)

Hjertelig velkommen til Mela 2013 og vi gleder oss til å oppleve årets festival sammen med dere!

Hvordan få mest ut av Mela!
  • Melafestivalen starter med et pang når Koéju med gjesteartister kommer til Jaeger i Oslo allerede torsdag 15.08. Dans deg inn i de sene nattetimer til originale beats og kubanske rytmer!
  • Fredagen byr på et spekter av artister, men før du begir deg ut på jakten etter de beste konsertopplevelsene, enten det er rockeren Rachid Taha eller bhangra-stjernen Malkit Singh, rumler kanskje magen litt? Gå på leting etter nye smaksopplevelser i flere av våre boder som står spredt rundt på Rådhusplassen.

  • Om du er en av de som har lyst å tilbringe en solskinnsdag på Mela, starter konsertene allerede klokken 14.00 lørdag 17.08. Kanskje pakistanske Fareed Ayaz & Abu Qawwali klokken 15.30 på hovedscenen hadde falt i smak?
  • Nå er det på tide med en is! Oslo viser seg fra sin beste side mens du vandrer langs brygga og folkelivet fra festivalen omgir deg.
  • Klokken 17.30 smeller det på hovedscenen når vår nye rapkonge Phil T.Rich entrer scenen! Og mer rap står i vente. Både Equicez og Envy opptrer samme kveld, og dette er virkelig dagen for å nyte god lyrikk og fengende refreng.
  • Og er du en av de som enda ikke er utslitt, så fortsetter MelaKlubb i Alfreds Hage hvor blandt annet Rani Taj opptrer. Har du ikke sett hennes versjon av Rihanna sin hitsingel “Rude Boy" før dette bør du raskt koble deg opp på 3G og ta en titt før hun entrer scenen!

  • Solen står sakte opp søndag morgen, og byen begynner å kvikne til. Fikk du ikke med deg gårsdagens konsert med Rani Taj har du muligheten denne formiddagen klokken 14.00.
  • Videre på tapeten står Swing Latino for tur, hvor latinske rytmer og dans leder opp til en svingom med kjæresten eller barnebarnet!
  • Magen rumler igjen! Nyt et fantastisk måltid med smaker fra en helt annen verden.
  • I det vi går inn i de siste timene av årets festival står vår alles kjære jazzdronning Frøy Aagre på scenen sammen med Tari Khan. Nyt saksofonspillet som runger utover Rådhusplassen!

  • Men kvelden er ikke over enda. Søndagens MelaKlubb består av Oh Mama! Crew og Olle Abstract. Vi garanterer en solid avslutning på Mela med fengende beats til solen står opp!

RAGGABALDER RIDDIM REBELS er Joddski og Jan Steigen sitt dancehall soundsystem, og er blandt Norges fremste i sin sjanger. Raggabalder står for en original måte å tilnærme seg det jamaicanske soundsystemet på, og de er ikke redde for å blande inn hiphop, grime og dubstep i sine partymixer. Siden starten i 2001 har Raggabalder booket og varmet opp fore flere store artister samt vunnet Oslopris og turnert rundt i Europa og Karibien. Få med deg duoen i Alfreds Hage fredag 16.08, og vi lover en uforglemmelig opplevelse! 

AYNUR er en fremragende kurdisk artist som har gjort stor suksess siden hun slapp sitt første album i 2002. Hun synger både på tyrkisk og kurdisk, og musikken hennes bærer preg av begge de musikalske tradisjonene. Med syv album bak seg har hun gjort det stort med sin musikk i sin region, og hennes siste album «Rewend», utgitt i 2010, mottok strålende anmeldelser. Aynur opptrer på Melafestivalen fredag 16.august, og over kan du få en smakebit på en av hennes låter «Ez Kec Im». Den er også å finne på Wimp her: http://wimp.no/track/12891630

 

Vi gleder oss atter en gang til en av mange store musikalske opplevelser under årets festival!

Olle Abstract gjester MelaKlubb!

Olle Abstract er nærmest en legende innenfor det norske housemiljøet, og har i løpet av sin 20 år lange karriere hatt sitt eget radioprogram på NRK P3, samt holdt konserter i hele Europa. I dag er han fortsatt en høyt ettertaktet DJ og en av de mest aktive houseartistene i Norge, og i år kommer han for å lage stemning på MelaKlubb!