flasker

Øl

Når folk legger flasker med øl i vannbad for å kjøle dem ned, etiketten går av flasken og limet blir hengende igjen sånn at flasken blir sleip og klissete. Det gjør meg sint.

Ebay køb #1

Tilståelse.. Jeg elsker Ebay :$<3.

Den sidste måneds tid, har jeg været medlem i 3 ebay grupper, hvor man deler hvad man finder/køber eller søger efter ting og får hjælp. Og længe har jeg set på folk købe disse fine flasker.. Så endte med at trykke lidt hjem :$. Vi går jo sommeren i møde, godt nok med lidt sne hist og her.. Men sommer betyder kolde drikke, og jeg vil gerne skifte min kolde…

View On WordPress

der ligger en bunke tøj på mit gulv
og hvor jeg dog ønskede det var dit.
hver morgen rammer den bitre, sorte 
kaffe min tunge.
og hvor jeg dog ønskede det var dine søde, røde læber.
jeg står foran spejlet og skjuler ingen søvn og dårlig papvin, med et lag af dårlig selvtillid med diverse produkter produceret af mennesker som lever af sovepiller og dyr flaskevin.
og når jeg senere står foran et rygning-forbudt skilt, kigger jeg på det, tænder smøgen, inhalere, og tænker:
hvorfor er rygning forbudt men at forlade et menneske er okay?
at tage sit tøj op fra gulvet, og 
erstatte det med åbne flasker og en lukket tomhed.
at lade mig stå alene med en tør mascara og våde øjne, mens den blonde kvinde i fjernsynet fortæller at tør mascara og billig øjenskygge vil give mig dig tilbage.
at de varme læber skal erstattes af billig pulverkaffe, og ingen mælk, for den er blevet sur af at jeg ikke opdagede at verden stadig kører uden dig.
så jeg udånder røgen, skoder ud over alt der hedder kærlighed, håber på mit hjerte bliver erstattet af store ‘ADVARSEL’ skilte, så andre ikke skal involveres i lange nætter med dybe samtaler, mellemrøgede smøger og høje tanker. 
Så jeg finder lighteren frem og tænder for sorg og dig.

vores spisebord (lidt over 2 meter) er fyldt med madvarer, som vi har fået fra min morfars hotel. ikke nok med det, så har vi også fået over 60 flasker sprut :o
tror, jeg har fundet Gudsriget

Bladnoch 28 1974/2002 #1781+82 SV Vintage Collection (50,6 %)

Bladnoch har vært stengt siden mars 2014, og de venter nå på at noen skal kjøpe destilleriet. Eldre Bladnoch er ikke noe jeg prøver spesielt ofte, men her er altså en 28 år gammel Bladnoch som ble destillert den 6.3.1974 og tappet den 11.11.2002. To fat er brukt, og det resulterte i 331 flasker. Tapperen er Signatory.

På nesen fikk jeg tropisk frukt, toffee, modne epler, honningmelon, eiketre, litt sitrus, vanilje, malt og en anelse eukalyptus. Smaksmessig fant jeg vanilje, eiketre, krydder, pasjonsfrukt, grapefrukt og bringebær. Avslutningen var litt «støvete», med sopp (!), trebitterhet, fersken og pasjonsfrukt. Lang. Med vann dukket det opp litt skjokolade på nesen, sammen med lær, vanilje, mentol og aprikos. Smaken fikk noe pære, kandissukker og et hint av fersken. Avslutningen var stadig lang, nå med litt mer sitrus og aprikos.

En flott og fruktig Bladnoch som jeg synes kler alderen godt – ikke for mye tre. Vi får vel håpe at noen tar over driften av destilleriet, Bladnoch kan være riktig godt.

Karakter: 90/100

(Takk til Ragnhild!)

Dagen derpå

Smagen af chips fylder stadig min mund, efter gårsdagens fest. Efter 5 ugers pause fra sprutten, gik der ikke længe før promillen fra de mange flasker havde steget mig til hovedet. Body tequila og natte badning i søen skulle der skam også til senere på aften.
I aften står det på endnu en fest, hvilket vil sige mere promille. Men inden da skal der drikkes med studenterne, når de indtager mit hjem.

Gårdmælk der smager af rigtig mælk

Jeg håber, I bliver lige så begejstrede som mig, for de enkle og suveræne produkter fra De 5 Gaarde. De kombinerer tradition og fornyelse – med respekt for natur og dyr.

Naturlig fylde, der fortjener en flaske
Hvad Brødrene Price gjorde for smør, det gør De 5 Gaarde nu for den gode mælk og fløde. I en tid, hvor der er meget fokus på sundhed, er det befriende og dejligt at se en serie produkter, der ikke er fedtforskrækkede, men hylder den naturlige fylde og den gode smag. Jeg nåede ikke selv at opleve, at mælk blev leveret af en mælkemand i flasker på dørtrinnet, men disse produkter er så gode, at de næsten fortjener en glasflaske og et patentlåg. Hurra for dem.

Det kaldes sporbarhed – og mange forbrugere efterspørger præcis dette: At vores madvarer får en oprindelse og en historie, så vi forstår og kender deres indhold.

Singlefarm er en god historie
Singlefarm. Det lyder næsten som et dårligt tv-program, men faktisk er det i denne sammenhæng yderst lovende. Det dækker nemlig over, at produkterne kan spores tilbage til den gård, hvor de er produceret. Den ekstra cremede gårdfløde kommer fra køerne på Vejlskovgaard ved Odder, mens mælken er fra både Gyllingnæs ved Horsens Fjord og Vejlskovgaard. Det kaldes sporbarhed – og mange forbrugere efterspørger præcis dette: At vores madvarer får en oprindelse og en historie, så vi forstår og kender deres indhold.

Fløde med rødgrød
Lad mig lige dvæle lidt ved fedtindholdet. I både fløde, mælk og yoghurt varierer det med årstiden. Sådan var det også i gamle dage. Mejerivarerne får, så at sige, lov at skifte med årets gang på gården – og den tankegang kan smages hele vejen ned til tallerkenen. Så måske skal vi snart til at lære turisterne at sige Fløde med rødgrød, når de vil høre om vores mest danske sommer-dessert.

Pittyvaich 16 1990/2007 #DL3886 DL Old Malt Cask (50 %)

Pittyvaich var et ganske kortlivet destilleri, det hadde vært i drift i bare 19 år da det ble lagt ned tidlig på nittitallet (1974–1993). Dette er en tapning fra Douglas Laing som ble destillert i oktober 1990, og tappet i september 2007 (en whisky som bare er tre år yngre enn hele destilleriets levetid, med andre ord) fra et refill hogshead. 345 flasker.

På nesen fant jeg vanilje, litt hvitvin, ingefær, muskat, calvados, sitrus og stikkelsbær. Frisk. Smaken var ganske søt først, med vanilje, kandissukker, toffee, malt, honning og krydder, så noe trebitterhet mot avslutningen. Avslutningen var lang, med kokos, vanilje, muskat, trebitterhet, tropisk frukt og et lite hint av røyk. Halvtørr. Med vann kom det mer sitrus på nesen, og litt melon; smaken ble noe fyldigere, fikk tydeligere vanilje, eiketre, sitrus, muskat og ingefær, og avslutningen fikk også mer av det samme; toffee, vanilje og eiketre.

En ganske så frisk Pittyvaich som også var både kompleks og fyldig, ihvertfall med noen dråper vann tilsatt. Uten vann var den nok noe mer ordinær, kanskje til og med på grensen til endimensjonal.

Karakter: 87/100

(Takk til Are!)

Clynelish «Select Reserve» Special Release 2014 (54,9 %)

Clynelish-tapningen i fjorårets Special Releases, «Select Reserve™» (jada, ™-en er på plass), var antagelig den mest kontroversielle; den var nemlig den eneste i rekka uten aldersangivelse, et faktum mange mente ikke stod helt i stil med den temmelig stive prisen. Whiskyen skal bestå av en blanding av fem forskjellige årganger lagret på fem forskjellige tretyper, intet mindre. Det kom 2964 flasker.

På nesen fant jeg sitrus, litt pære, vanilje, fersken, kamfer, litt breingebær og epler, melis og blomster. Smaken var søt og fyldig, med vanilje, malt, litt bringebær, grapefrukt og et hint av Earl Grey-te. Voksaktig munnfølelse, typisk nok. Avslutningen var lang, med vanilje, malt, eiketre, litt pære og melon og et hint av ingefær. Halvtørr. Med vann kom det til litt stikkelsbær på nesen, i tillegg til litt agurk, nellik, sitrus, røde eper og litt mentol. Generelt «grønnere». Smaken ble en anelse tørrere, med vanilje, malt og sitrus, mens avslutningen ble litt lengre og mer voksaktig, med sitrus og et hint av kanel.

Her er det jo mulig å krysse av i de fleste Clynelish-boksene: Frisk, fruktig, kompleks, voksaktig. Jeg likte den, men det er likevel en liten, ubestemmelig ting som skurrer litt her; det kan være at de mange fattypene gjør at den spriker litt vel mye, at blandingen kanskje er litt vel «glatt» for ikke å skuffe eller provosere, eller noe sånt. Uansett kommer den ikke helt i mål for min del, og ender et lite hakk unna 90 poeng. Fabelaktige saker, men det finnes mange Clynelish-tapninger fra uavhengige tappere som jeg har likt bedre – til en brøkdel av prisen.

Karakter: 89/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Bowmore 1999/2013 Mashmen's Selection (55,7 %)

De siste small batch-tapningene fra Bowmore, som Laimrig, Tempest og Devil’s Cask, har vel satt denne tapningen litt i skyggen. Dette er Mashmen’s Selection, som er en del av serien Craftsmen’s Collection. Den ble destillert den 3.5.1999 og tappet i 2013 fra amerikanske eikefat. 1500 flasker.

På nesen fant jeg et tydelig kornpreg, med sjokolade, vanilje, bringebær, mentol, malt, eiketre og litt nøtter. Smaken var søt, med jordbær, malt, vanilje og te (Lipton Yellow Label, har jeg for meg). Fyldig. Avslutningen var lang og søt, med vanilje, mentol, bringebær, eiketre, litt mint og ingefær. Med vann kom det til litt røde epler på nesen, så vanilje, mer malt, nellik, kardemomme og et hint av spisskummen. Smaken fikk mer eukalyptus, malt, vanilje og bringebær, og den ble en anelse søtere. Avslutningen ble litt tørrere med vann, med toffee, malt og eiketre i tillegg til litt kaffe.

Det var et ganske morsomt korn- og bærpreg her, og tydelige noter fra et godt, amerikansk fat. De mineralske og parfymerte notene er heldigvis holdt på en armlengdes avstand her, og da synes jeg Bowmore kan være riktig så godt.

Karakter: 88/100

(Takk til Mats!)

Millburn 31 1974/2006 CA Closed Distilleries (52,3 %)

Millburn i Inverness ble lagt ned i 1985, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i whisky herfra. Bygningene brukes nå til restaurant- og hotelldrift. Akkurat denne tapningen kommer fra Cadenhead, og den ble destillert i 1974 og tappet i mai 2006 fra et bourbon hogshead. 246 flasker.

På nesen fant jeg vanilje, sitrus, litt markjordbær, ananas, gress, honning, einebær, litt lampeolje og grapefrukt. Smaken var preget av vanilje, pasjonsfrukt, mango, sitrus, honning, litt jordbær og sjokolade, med hint av røyk. Søt og fyldig. Avslutningen var lang, med toffee, malt, vanilje, eiketre, litt mint og honning. Med litt vann tilsatt kom det litt mer vanilje og sitrus på nesen, så røde epler og et hint av melis. Smaken fikk også mer vanilje, med kardemomme og et hint av ingefær i tillegg. Stadig søt og fyldig. Avslutningen ble noe mer fruktig, med honning, vanilje og litt eple. Lang.

Denne trengte tid i glasset, men tålmodigheten lønte seg absolutt her; den framstod ikke som spesielt overeiket eller ubalansert etter såpass mange år. Fin fylde og utvikling i glasset også.

Karakter: 91/100

(Takk til Stian!)

Adelphi Limerick Slaney 23 1991/2015 #8265 AD (58,1 %)

Det er på tide med litt irsk igjen, nærmere bestemt en Limerick Slaney fra Adelphi, «Slaney Malt» står det på etiketten; denne ble destillert i 1991 og tappet i 2015 fra et refill bourbonfat som gav 202 flasker. Dette er altså en single malt og en single cask fra et ukjent destilleri – jeg tipper det er Bushmills som er kilden her, selv om det også kan være Cooley (de lager også single malt og de startet produksjon på slutten av 80-tallet), men dette smaker veldig Bushmills for meg, derav gjetningen. Jeg ser Whiskyfun-Serge og flere andre er ganske skråsikre på at whiskeyen er fra Cooley, så helt 100 % sikker tør jeg ikke være.

På nesen fant jeg det sedvanlige Bushmills-fruktfatet, med mango, papaya, vanilje, litt grapefrukt, melon, mentol, stikkelsbær, fersken og hint av melis. Smaken var fruktig den også, med vanilje, malt, litt agurk, grønne epler, mint, sitron, lys sirup, litt ingefær og fersken. Avslutningen var lang, med en god porsjon tropisk frukt, aprikos, hermetisert pære, mango, eukalyptus og malt. Med litt vann tilsatt kom det til litt honning på nesen, sammen med toffee, pære, ananas og hermetisert appelsin. Smaken ble en anelse tørrere, med mer vanilje og et hint av muskat, mens avslutningen fikk mer epler, pære og malt. Halvtørr nå.

En super irsk whiskey, og et særdeles godt eksempel på den friske, fruktige stilen en ofte finner i irsk whiskey - her er disse notene eksemplarisk balansert mot sødmen i malten og honningnotene. Liker du irsk whiskey, er dette absolutt en tapning som bør få en plass i skapet.

Karakter: 92/100

(Takk til Fredrik!)

Karuizawa 29 1984/2014 #7802 Cask by Cask (56,7 %)

Karuizawa trenger muligens ingen langtekkelig introduksjon; whisky fra dette nedlagte japanske kultdestilleriet blir stadig dyrere, og det kommer ut langt færre tapninger enn det gjorde for bare få år siden. Et tegn på at restlageret begynner å tømmes, antagelig. Akkurat denne tapningen er 29 år gammel, og den ble destillert den 29.11.1984 og tappet den 13.10.2014 fra et spansk Oloroso-sherryfat. Det er Cask Norway og Cask of Sweden som har kjøpt fatet og tappet det under navnet «Cask by Cask». 577 flasker.

På nesen fant jeg nøtter, litt kirsebær, svisker, vått treverk, lys sirup, honning, blodappelsin, brente mandler, røde druer og hint av persille og trelim. Smaken var preget av eiketre, marsipan, honning, litt anis, røyk, toffee og svovel. En anelse såpete. I avslutningen var det mye trebitterhet, litt svovel igjen, anis, svidd toffee, og en anelse såpe også her. Helt først synes jeg å merke noe som minnet om munnskyllevann, for øvrig (!). Med litt vann kom det til mer eiketre på nesen, kalk, bringebær og svovel. Smaken fikk tilført litt tranebær og mer toffee, mens såpesmaken forsvant. Avslutningen fikk mer trebitterhet og litt ingeær. En anelse lengre.

Særdeles trepreget Karuizawa, som man jo kan vente med tanke på alderen, og en tapning som virkelig trenger litt vann. Svovelen og såpenotene trekker litt ned for min del, det hele hang liksom ikke helt sammen (svovelpreget var imidlertid langt mer plagsomt i fat #3563, som jo også var Casks tapning). En god whisky, men en kanskje ikke fullt så imponerende Karuizawa (de har lagt lista høyt).

Karakter: 85/100

Bilde fra The Whisky Exchange

(Takk til Kjetil!)