blide

Trebuchet at work in Les Baux-de-Provence/France

Dieses schöne Foto hat mir eine gute Freundin aus ihrem diesjährigen Osterurlaub mitgebracht. Es zeigt die Rekonstruktion einer großen Blide - auch Tribok oder Trebuchet genannt - auf dem Château des Baux in Frankreich bei der Arbeit. Für die Vorführung wurde lediglich ein mit Wasser gefüllter Luftballon verschossen.

Die Blide war die größte Belagerungsmaschine des Mittelalters. Ihre Technik, die auf dem Hebelarmprinzip basiert, wurde wohl Ende des 12. Jahrhunderts aus dem arabisch/byzantinischen Raum importiert. Der früheste Beleg für die Benutzung eines solchen “drîboks” findet sich um 1200 in Wolfram von Eschenbachs “Willehalm”. Mit großen Bliden konnten bis zu 30 Kilogramm schwere Steine über Distanzen von bis zu 450 Meter geschleudert werden.

De vez em quando eu vou ficar esperando você numa tarde cinzenta de inverno, bem no meio duma praça, então os meus braços não vão ser suficientes para abraçar você e a minha voz vai querer dizer tanta, mas tanta coisa que eu vou ficar calada um tempo enorme, só olhando você, sem dizer nada só olhando e pensando: “Meu Deus, mas como você me dói de vez em quando…
—  Caio Fernando Abreu.
Intet i verden

Der er intet i verden som når du ringer til mig klokken 6.30 og forstyrrer mig midt i at sove min rødvins-brandert ud, for at fortælle mig at du står foran mit vindue og jeg derefter med søvn i øjnene, forvirring i sindet og vaklende skridt går ud til hoveddøren, hvor du står i ført alt for store solbriller og høj promille, hvorefter du lænder dig ind over mig og planter blide kys på mine læber i dørkarmen og bærer mig tilbage i seng, for at nusse mit uglede morgenhår, mens solen stråler brænder hul i vores blege kroppe. 

Der er intet i verden som at vække dig med morgenmad og larmende radio for at spise pandekager med dig i ført ingenting og glemme alt om mine mindreværdskomplekser og blot nyde, at jeg aldrig har følt mig så i live som når du er til stede. 

Kort fortalt er der intet i verden, der får mig til at føle som du i disse skrøbelige øjeblikke. 

Jordbær Cupcakes med Jordbær og Svart Peppersaus

God lørdag, og for en deilig lørdag det er! Første dag i ferien, blide og fornøyde barn og strålende sol. Det blir ikke så mye bedre enn det. En ting jeg forbinder med sommeren like mye som menn i altfor trange badebukser, er jordbær. Når sommeren kommer vil jeg helst spise jordbær hele tiden og derfor tenkte jeg at det var perfekt med en oppskrift på friske jordbær cupcakes.

 Det hemmelige våpenet til disse cupcakesene er en digg jordbærsaus med svart pepper. Jeg har kjøpt pipetter på Ebay som jeg fyller sausen i og jeg synes dette er mye bedre enn å drysse sausen på toppen før servering. Mye mindre søl og så ser det jo ganske kult ut ikke sant? Jeg har kjøpt mine pipetter på Ebay for ca. 120 kroner. De rommer 1.2 ml og du finner dem HER!

 Du trenger: 

 Vanilje Cupcakes: 

 125 g meierismør 

125 g sukker 

125 g hvetemel 

1 ts bakepulver 

¼ natron 

2 store egg 

1,5 ss kremfløte 

0,5 ts vanilje ekstrakt 

 Jordbær Frosting: 

 250 g meierismør 

500 g melis 

1 ss kremfløte 

2,5 dl jordbærpuree fra friske jordbær 

Jordbærsaus med svart pepper: 

 2,5 dl jordbærpuree 

Svart pepper, ca. 8 runder med peppperkvernen 

0,5 dl vann 

1 ss sukker 

3 ss ananassaft 

 Slik gjør du: 

 Start med vanilje cupcakesene. Sett ovnen på 170 grader og finn frem en ren bolle. Sikt sammen hvetemel, bakepulver og natron. Sett til side på benken. Ha smør og sukker i en mikserbolle. Sett mikseren på medium hastighet og pisk til blandingen er lys og fluffy. Tilsett et egg om gangen og rør godt i mellom hvert egg. Ha oppi halvparten av melblandingen og pisk til alt er godt blandet. 

Tilsett fløten og vaniljeekstrakten og pisk til alt såvidt er blandet. Hell oppi resten av melblandingen og pisk i ca 1 minutt til du har en luftig røre du får vann i munnen av. Ha muffinsformer av papir i et muffinsbrett av metall. Jeg bruker en iskremskje for å fylle dem, men du kan også bruke to spiseskjeer. Fyll hver form halvveis opp med røre, og sett dem inn i midten av ovnen. Stek dem i 15-20 minutter til de er gyllenbrune. Mens disse stekes, lag frostingen. 

 Ha det romtempererte meierismøret i en mikserbolle og pisk på høy hastighet til smøret er lyst og luftig. Tilsett ca. 2 dl melis om gangen mens mikseren gjør jobben sin. Pass på at melisen er godt blandet med smøret før du tilsetter mer melis. Når kremen er så fast som du vil ha den, tilsett jordbærpuree og kremfløten. 

Miks på høy hastighet til du har en lyserosa og glatt krem. Jo lengre du pisker, jo luftigere blir den men pass på så du ikke overpisker den. Fyll kremen i en sprøytepose og la den stå et kvarter i kjøleskapet. Nå skal muffinsene være ferdige. Hvis du presser fingeren lett mot overflaten og den spretter opp igjen er de ferdig stekte. Sett dem til side på benken til de er helt kalde. Lag sausen mens alt blir helt kaldt. 

Kjør jordbærene dine i en blender til de er helt flytende. Hell pureen i en kjele og tilsett vann, sukker, pepper og ananassaft. Varm blandingen til kokepunktet og la den koke i ti minutter. Sil blandingen oppi en ren bolle og sett den i kjøleskapet for avkjøling. Nå er det tid for å sette herlighetene sammen. Topp cupcakesene med masse digg frosting og fyll pipettene med sausen. Stikk en pipette i hver cupcake og du er klar for å servere dem. 

Fortsatt god sommer!

Relacionamento não é só prazer. Não é só filme, jantinha, risada, diversão, beijo, cumplicidade. Relacionamento tem fase chata, tem briga, discussão, chatices, rotina, implicâncias, ciúmes, bate boca. A gente tem que lidar, conviver e amar uma pessoa que veio de outra família, outro mundo, tem outra criação, outros costumes, outros pensamentos, outro jeito de viver. Você tem que aceitar aquela pessoa como ela é, e isso dá muito trabalho, tem que saber a hora certa de mudar e mostrar atitude. O amor é lindo sim, e ele é a maior recompensa para quem não tem medo de enfrentar os próprios medos e os medos do outros. É querer estar com a pessoa independente de qualquer coisa ou situação. Pelo simples fato de “estar junto.

#mandagsmila med denne blide gjengen i dag! T/r Sognsvann - Ullevålseter. Blandet underlag og vær 😁👍// Monday 10 k ! Running with this happy gang today👌 Trails and gravel, clouds and rain. A bit of everything really 😁 #🏃🏻🇳🇴

Top Jungle Ide Lifetime Professional Version Promotion Codes

Get the very best Jungle Ide Lifetime Professional Version promo code offers using the leader of Software special deals, SoftwarePromoCodes.com. If you are hunting for a great deal on BLIde products, look no further than SoftwarePromoCodes.com to find the best Jungle Ide Lifetime Professional…

Jungle Ide Lifetime Professional Version Promo Code

 

#coupons #discount #technology #tech #free #software #coupon #deals #windows #mac #BLIde #Jungle Ide Lifetime Professional Version @SoftwarePromo

SEE MORE SOFTWARE DISCOUNT CODES HERE http://bit.ly/1MQrf5z
Gostei do jeito como rola com você, gostei do seu papo e do seu perfume… Gostei do jeito como eu rolo com você.
—  Cachorro Grande.  
Race report - Nordmarka Skogsmaraton 2015

Skal en løpe maraton for første gang - da er NSM stedet å starte. Riktignok er det en og annen stigning, men hva gjør vel det? Arrangøren har opplegget i fingerspissene, traséen er flott, og med all bespisning underveis er det nesten som å være på buffet. Stor takk til blide frivillige og hyggelige funksjonærer, dere gjør det gøy å være på tur!

Etter hva som kjentes som et svangerskap med nedtrapping troppet vi opp med kløende ben og sitrende fulle av forventninger til start i årets første lange langløp. Treningsgrunnlaget får man ikke gjort så mye med de siste ukene, samlede kilometer er som høyet på låven, og så får man satse på at en har sanket tilstrekkelig. Etter litt ustrukturert nedtrapping var det i alle fall ikke noe i veien med løpslysten. I forkant av løpethadde vi snakket oss gjennom ulike “worst case” scenarioer på værfronten, og etter snedriv, orkan, jordskjelv og mega-tsunami  (usikker på om de siste  telles som vær) kom “plutselig temperaturøkning og stekende sol”.



De som kjenner oss vet at herrelaget helst løper i kjøligere temperatur. Værmelding om sommerens ankomst med 25 grader og sol ble således mottatt med begrenset begeistring og blandede følelser.   Sol er stas på stranden, stekende varme og væskemangel ikke så stas under et maraton. Noe må en jo uansett ha å klage på. Godt vær er jo ikke det verste en kan sutre over - det er jo i det minste pent.

Som tidligere år er det en løpsfest uten sidestykke, og kunne nesten vært en hvem-er-hvem av løpere på Instagram. Vi hadde gleden av å få snakket litt med Sondre både før og etter start, og møtte også Stordalen, Gossner et knippe sist sett Gratiskilometer før start. 

I fjor løp jeg på 3:35:05 hvilket var debuten på maraton for min del. Målet for dagen var 3:20 til 3:30, drømmen var Sub3:20, men det var vel ikke helt noe jeg hadde troen på innerst inne.


For å komme dit lå skjemaet klart.  

4:44 

Greit å huske, og sub3:20 med litt margin å gå på i tilfelle løypen er noen meter lenger enn en trodde. Ingen ambisjoner om negativ splitt, men heller et håp om å klare å holde inn. Retorikken Edvard og jeg kom frem til på noen av de siste langturene våre var som følger. Sikt mot stjernene, går du på en smell og sprekker, ja da lander du på månen. Det er ikke feil det heller. 


Generelt mye fokus på å drikke nok, helle vann over hodet, kald svamp i nakken spise og holde jevnt tempo. Løpet opplevdes for meg som følger.

Oppvarming.
Loffer litt umotivert rundt på kunstgressbanen uten mål og mening. Hodeløs kylling er vel egentlig en grei metafor.

Km 1-5
Partiet går forbi uten nevneverdige severdigheter. Er litt seig i benene etter å ikke ha rørt nok på meg i de foregående dagene. Kjenner at jeg ikke varmet skikkelig opp, og som vanlig må jeg tisse etter 10 minutter. Det var dumt. Bare 37km til mål, og tissepause. Henter noen sekunder i de lette partiene.

Km 5-14
Drikkestasjon på toppen av bakken ved Skjærsjødammen. Setter en halv kopp med vann i halsen på veien. Harker det opp mens vi løper, og forsøker meg på en bar fra Wasa. Tenkte det var lurt tidlig i løpet mens fordøyelsen fremdeles funker. Er lim i kjeften, og ender med å spytte ut halvparten. 10 poeng for ideen, terning kast 1 for valgt av produkt i situasjonen. Klatrer jevnt og trutt videre oppover til høyeste punkt før vi skal trille ned mot Bjørnsjøen. Klarer de bratteste bakkene i 5:10 tempo uten at en går helt hen. På toppen av bakken melder klokken at vi er 33 sekunder bak skjema. Er i grunn veldig begeistret over at vi er så godt i rute. Tanken var at vi kom til å ligge litt bak ved vending, for så å kunne ta inn litt på returen da det er litt letter terreng den veien. (I det minste til en kommer på stigningen etter Kikut, stipartiet og såre ben i nedoverbakkene.)

Km 15
Dundrer ned til Bjørnsjøen, tar inn og havner foran skjema. Klasker i vei med svamp i nakken for å kjøle ned på drikkestasjon. Kjenner svetten fra pannen svir i øynene, så dobler med sportsdrikke for å få nok salt, heller ekstra kopp med vann over nakken og ryggen for å bistå nedkjølingen av kroppen i solen. Hiver litt vann i nakken på Edvard.

Km 16- 30
Løper krapp sving inn til høyre, og bortover veien med litt slak stigning. Kommer inn til vending, får noen fine partier langsmed vannet med godt driv.

Det er egentlig ganske fint at man har avstikkeren, man møter de som er foran en på vei inn, og de som er bak en på vei ut. Ekstra saft i steget, samt en og annen high five på veien. Slikt varmer og motiverer.

Nytt påfyll av drikke i samme stasjon som på vei inn, på vei ut. Trasker på mot Kikut. Kjenner at jeg stivner litt i forsiden av lårene - de tetner mer enn å syrne. Har imidlertid ikke noen store problemer med den, men det ringer noen varselklokker. Veldig glade for at vi ikke skal en omvei via Hakkloa når vi passerer løypekrysset der en ellers tidligere skulle tatt av. Kommer i felt med en 3 andre, og har trivelig prat mens vi kverner bakker og baker i solen. Banan og drikke på Kikut. Omnomnom. Banan går greit å ete selvom en har halve Sahara i munnen. Nøtter i små begre for de som ønsker seg det. Jeg har med mango og nøtter i rompetaske som jeg glefser litt av hvert 30. minutt. Lar således mandlene stå til de verdig trengende.  Ny svamp i nakken. 2 glass med sportsdrikke. Vet vi har lang og seig bakke foran oss. Kverner oss oppover. Sammenligner puls med Edvard i bakken etter Kikut. Han har 181, jeg har 169. Noe er ikke helt som det skal - jeg har vanligvis et par slag høyere puls enn ham når vi jobber kontrollert, til tross for at han har høyere makspuls enn meg. Slipper oss ned fra høyeste punkt, på vei ned mot stien. Bena mine har løsner opp litt igjen, og forsiden av lårene kjennes mindre tette. Får en liten luke på Edvard i nedoverbakken, men venter på ham i veiskillet for å løpe mer eller mindre samlet inn til matstasjon før vi skal ta fatt på stien. Spiser loffskive. Drikker sportsdrikke, drikker vann. Later vannet i en busk, drikker cola. prater med Edvard, og blir enige om å kjøre hvert vårt inn derfra. Tok kanskje 20 sekunder. Kjentes mentalt ut som 5 minutter med kaffeslabberas. Manglet bare vafler og bena på bordet. 

km 31-33
Trekker til skogs på stien. Litt overivrig, bena har jo fått masse pause nå! Hopp og sprett og tjo og hei. Cecilie Skog (i skogen, passende nok) med gubbe og barnevogn. Hilse pent og ønske godt tur. Fant senere ut at de løp løpet. Med barnevogn. Kudos!

Deilig å variere steget mellom sten og røtter. Litt opp og litt ned. Sti.. mmmm STI. Hygger meg glugg ihjel og plutselig har jeg pløyet gjennom stisegmentet og er på Blankvannsbråtan. Festen er over, og herfra og hjem er det bare å fore føttene med grus.
Noterer meg at klokken viser stadig større avvik på distanse i forhold til de jeg har rundt meg. Det er litt dritt. Tidsetimatet den har å komme med blir således bare å hive på båten. Men hva gjør vel det? Jeg skal bare sørge for å løpe under 4:44 på kilometern så går dette veldig fint. Møter en og annen ivrig Marka24 deltager. Gjensidige ønsker om god tur. Stas.

Km 34-36
Ramler/triller ned til Auretjern. Har en fin rygg i en herre i antatt 45 års alder. Drikkestasjon. Svamp i nakken. vann og sportsdrikke inn i hodet. Tar igjen herren, holder rygg over den første flaten. Kommer til stigningen opp til Ullevålseter. Minner meg på at fra Ullevålseter er det egentlig bare å gå til bilen. Det er alt som gjenstår. Du er fremme da. Gå til bilen. Klatrer siste stykket, løper over tunet, og de sedvanlige lørdagsgjestene heier oss frem. Stor glede og motivasjon i tilropene. 

Km 37 - 41
Hoderegningen begynner å tikke. Ser på klokken. gir meg selv makstid 5 min per stykk på kilometerene herfra og inn. Sub3:20 kan bli en realitet. SKAL bli en realitet. Jeg vil dette. Jeg har dette. Jeg forsyner meg av det. Sub 3:20 er min. og jeg øker tempoet. Ser at jeg tidvis slakker av. Tvinger meg opp igjen i fart når jeg oppdager det. Jeg skal ha tiden min. Jeg har jobbet for den. Tanken blir til tale, og jeg roper vel nærmest til meg selv til tider. Ser ut som om turgåerene ser det som den aller største selvfølgelighet at ungdommen nå tildags løper rundt og roper i skogen. 

41-Mål
Passer Sognsvann. Heiarop. YEAH! takk. Beistet har tatt over og jeg har på tunellsynet. Herfra er det bare å ta ut siste skvetten av krefter. Farten øker jevnt, med unntak av den lille bakken ved volleyballbanen. Ikke tegn til stivning. Berserkergang fra ende til annen de siste 800. Loses i mål av stemmen til Kondis’ Heming Leira - løpsgeneralen over alle i så mangt et løp rundt Sognsvann og omegn. Håndtrykk, øyekontakt, gratulasjoner, svimmelhet og fosterstilling. Prøver å rette meg ut, men har fått kramper i begge hamstrings og leggene. Fest!

Trodde jeg var inne på 3:18:ettellerannet. Det var nok til å bringe frem gledestårer. Man møter seg selv på en ny måte hver gang i de lange løpene, og det er en fin indre dialog når alt annet enn å kjempe seg videre er vasket bort.  Enda mer begeistret skulle jeg bli når sluttiden viste seg å være 3:17:57. Enda bedre ble humøret når det viste seg å holde til en 5.plass i klassen (av 84). 

Cecilie løp inn til 4:08.03 i sin debut, og plukket med det en flott 10.plass.

Edvard fikk en ufortjent tung dag på jobb i varmen, og kjempet seg tappert gjennom de siste kilometerene med kvalme og generell dehydrering, og var såvidt kommet i mål før han måtte ut i skogen og mate elgen. Jungeltelegrafen har det til at det vel hjemme ble konsumert mer enn 4 liter væske uten at behovet for å late vannet meldte seg.

Hva funket / funket ikke underveis og etterpå?
Væskeinntaket underveis var bra i år. Jeg gikk ned ca 2 kg i vannvekt. Jeg kan gå ned tilsvarende på 10km i samme vær. Fornøyd! 

Jeg løp i Kinvara 5, en lett sko med 4mm dropp. Jeg har løpt en del langturer i denne skoen, og følte ikke at jeg hadde behov for mere demping, hvilket jeg var litt redd for. Imidlertid hadde jeg ikke snøret høyreskoen stramt nok, så nedoverbakkene takket meg med en blå negl på stortåen.

Siden det var spådd varmt vær drakk jeg resorb kvelden før og et glass på morgenen. Vet ikke om det ga noe utslag, men jeg hadde i hvertfall ikke vondt av det virket det som.

Ved Skjærsjødammen spiste jeg en bar fra Wasa. Jeg har av og til spist dem på jobb før jeg har skullet løpe langt rett etter jobb, så planen var å ta den tidlig i løpet og så ha litt å tære på underveis. Funket overhode ikke. Ble lim i munnen, og endte med å spytte ut mesteparten av den. HVis jeg skal begi meg ut på en slik en igjen, tror jeg det blir før start.

Spiste en blading av salte peanøtter og tørket mango hvert 30. minutt underveis. I fjor var andelen av nøtter for høy, så mer frukt i år. Lettere å spise, mindre lim i munnen. Synes dette fungerer bra,  og gjør det på lengre treningsturer også. Mildere mot magen enn gel for min del. Liker også bedre koseptet om å spise frukt og nøtter bedre enn en kunstig gugge. Hadde med meg ca 200g fra start. Med all servering som var tilgjengelig underveis hadde trolig halvparten vært tilstrekkelig. Jeg hadde en god porson igjen ved målgang.

Arrangørene hadde lagt ut baljer med svamper. Brukte disse når enn jeg fant dem for å avlaste temperaturstyringen for kroppen. Har aldri hatt slik service før, men endte i all hovedsak å løpe med våt trøye som dampet seg tørr mellom hver stasjon. Om ikke annet så hjelp det godt på komforten. Fikk imidlertid hufsepupp av kaldt vann, og dermed også slitt ventre brystvorte til blods. ikke i en så stor grad at vi snakker blodrenner nedover trøyen, men nok til at jeg fikk meg en sviende overraskelse i dusjen.

Brukte god tid på å hydrere etter løpet. Utsatte dusjen litt. Dusjet i kjølig (ikke iskaldt) vann, da jeg har hatt opplevelser med kvalme og ubehag ved for varm dusj rett etter løp når jeg er dehydrert. Fungerte bra nok til at jeg kunne slenge meg etter jentene som var ute og gikk Marka i Krokskogen etter å ha gaflet i meg en pose med potetgull.

 



Endomondo har litt trøbbel med embedding om dagen, så HER kan økten ses hvis det ikke dukker opp noe nedenfor.



Eu só queria saber o que você fez comigo, o que você tem de tão bom, que só me faz feliz, o que você faz pra me fascinar tanto assim, só isso. Tudo o que eu sinto, é impressionante, não sei controlar, não sei explicar. É certo, estou mais que apaixonada, estou amando… E esse amor é puro, verdadeiro, me dominou. Estar ao seu lado é a única coisa que me importa no momento, te fazer feliz, te fazer bem, te da todo o carinho possível. Ter a certeza que nos dois juntos seremos um só, é isso que eu quero. Palavras são poucas, perto do que sinto por você. Sou uma menina, posso não entender o amor, mas faço questão de entender e sentir com você.
Grande coisa. Você se apaixonou por uma pessoa, e daí? Não entende o que aconteceu? Esse cara tocou um lugar do seu coração mais fundo do que você pensava que era capaz de alcançar. Em outras palavras, você foi fisgada, menina. Mas esse amor que você sentiu foi só o começo. Isso é só o amor mortal, limitado, café com leite. Espere para ver como você é capaz de amar mais profundamente que isso. Você tem a capacidade de um dia amar o mundo inteiro. É o seu destino.