Eindelijk is het gelukt, een perfecte 6-hoek in pixels tekenen. Het kostte veel denkwerk.

Om stap voor stap uit te leggen hoe ik het heb gedaan, zal ik het hier stap voor stap uitleggen:

  1.  Hier heb ik een sprite van 46*46 gemaakt, zodat ik hoeken kon maken met graden van 0 tot 45. Rood is 90, groen 75, blauw 60 en geel 45. En een 6-hoek heeft hoeken van 60 graden.
  2. Hier laat ik zien, dat de afstand van de groene lijn (+2) 15 is, en daar de helf van dus 7,5 (afgerond naar 8). 
  3. Hier maak ik er een honinggraat van.

Ik ben serieus super trots dat het me is gelukt (:D).

~Ilja

Barterhouse 20 Orphan Barrel (45,1 %)

image

Orpan Barrel, eller «ORPHaN BARREL» som det av en eller annen avsindig grunn bokstaveres på etikett og i markedsføring, er et prosjekt som har som mål å «share barrels of rare and delicious whiskey, hidden away and nearly forgotten in the back of rickhouses and distilleries. Stories of these lost whiskeys have become the stuff of legend. Our goal is to bottle these rare, small offerings for the world to try». Så langt har det kommet tre bourbons: Old Blowhard (26 år), Rhetoric (20 år) og Barterhouse (20 år). Barterhouse, den eneste jeg har fått smakt så langt, skal ha blitt «discovered» i en lagerbygning hos det legendariske Stitzel-Weller-destilleriet og så tappet i Tullahoma i Tennessee, men flere kilder oppgir at selve spriten skal komme fra det gamle Bernheim-destilleriet. Interessant nok bruker altså Diageo, eller «The Orphan Barrel Whiskey Company», et Diageo-underbruk, ikke navnet på noe faktisk destilleri, men et oppdiktet navn her (jeg har ikke klart å finne ut om Barterhouse er et faktisk historisk destilleri eller noe lignende). Forvirring med hensyn til hvem som har laget hva er vi jo forsåvidt vant til når de gjelder bourbon, så det er vel like greit å lukte og smake litt, tenker jeg, før forvirringen blir total.

På nesen fant jeg kamfer, eiketre, vanilje, brente mandler, litt sirup, mint, modne plommer, skokrem, tobakk og hint av appelsinmarmelade og lær. Smaken var søt, med vanilje, sirup, toffee, eiketre og litt ingefær. Avslutningen var halvtørr, med litt sitrus, ingefær og vanilje. Lang. Med litt vann tilsatt kom det til litt kirsebær på nesen; smaken fikk litt sjokolade, og den ble tørrere. En eller annen rød steinfrukt jeg ikke helt klarer å plassere også. Avslutningen ble mer konsentrert med vann, med mer vanilje, toffee og litt jordbær.

Ganske trepreget (ikke akkurat noe stort sjokk etter 20 år på fat i Kentucky-klima), men ikke så mye at det tipper over; den er faktisk overraskende balansert. Den var best med noen dråper vann, da ble den litt mindre bitter, og det kom til litt fruktighet.

Karakter: 89/100

(Takk til Kjell Tore!)

anonymous said:

Bring mich bitte dazu...

Ich würde dich am liebsten massieren…. Damit dein Saft auf meine Mitte Spriten kann… Dann würde ich ihn wegmassieren und noch nasser werden als ich jetzt schon bin…

Dew of Ben Nevis «Blue Label» (40 %)

image

Nok en Ben Nevis-blend nå – denne heter Blue Label. Det er snakk om en blend i billigsjiktet (ca. 20 pund koster den i Storbritannia), men det er jo ikke nødvendigvis dårlig for det. Får vi tro. Forresten er Ben Nevis-destilleriet og Balmenach visstnok de to eneste destilleriene i Skottland som bruker ølgjær istedenfor såkalt «distiller’s yeast» i mesken når det er gjæring på gang, noe som skal gi mer karakter i spriten (mens «distiller’s yeast» gir bedre utbytte).

På nesen fikk jeg først litt eddik (som heldigvis forsvant etter noen minutter), appelsin, toffee, vanilje og pære. Smaken var søt, med toffee, vanilje, malt, litt honning og en anelse lakris. Avslutningen var kort, med malt og toffee. Halvtørr. Med et par dråper vann kom det til litt marsipan på nesen, toffee, litt eple og et hint av rom. Smaken var søt, med toffee og litt cola. Avslutningen var stadig preget av vanilje og toffee. Og stadig kort.

Nesen var ganske så grei her, men smaken og avslutningen var forholdsvis ubalanserte og jevnt over litt «meh» for min del, for å gi en svært presis og konstruktiv kritikk. Johnny Walker-blenden med samme navn er nok noen hakk bedre, synes jeg (en urimelig sammenligning selvsagt, JW Blue Label koster jo ganske mye mer enn denne).

Karakter: 74/100

Kininvie 23 1990/2013 Batch #002 (42,6 %)

image

Kininvie er et ungt destilleri – den første spriten ble destillert den 18. juli 1990. Det eies av Grant, som jo også eier Glenfiddich og Balvenie (ansatte hos disse to destilleriene driver også Kininvie), og whiskyen er en fast bestanddel i Grants-blendene under navnet Grant’s, men også i Monkey Shoulder, en blended malt. Kininvie ble utgitt som single malt for første gang i 2006, da under navnet Hazelwood og en alder på 15 år, og det kom en ny Hazelwood i 2008, en 17-åring. Dette er altså første gang, dvs. andre om vi tar med den første batchen, at Kininvie utgis som single malt under navnet Kininvie. 80 % av whiskyen i denne tapningen er lagret på bourbon hogsheads, de resterende 20 % er lagret på sherryfat. Offisielt kom det 9686 flasker av denne, men jeg har flaske nr. 10585, så jeg er ikke helt sikker på telleferdighetene hos Grant’s …

På nesen fant jeg vanilje, litt honning, blomster, aprikos, melon, litt melis og kobber (!), jordbær, plommer og appelsinskall. Smaken var søt, med vanilje, honning, eiketre, kamfer, rosiner og et hint av mandelolje. Avslutningen var lang, med vanilje, honning, toffee, aprikos, litt melis igjen, så noe pære og mørk sirup. Med et par dråper vann kom det til litt mer honning på nesen, i tillegg til toffee, aprikos, eik og kardemomme. Smaken fikk mer eiketre og i likhet med nesen noe mer krydder – litt nellik og et hint av pepper, har jeg følelsen av. Avslutningen fikk mer vanilje, eiketre og pære.

En lett, fruktig og typisk Speyside-whisky med en god kompleksitet og utvikling, med et interessant blomstrete preg som er fint balansert med de søtere sherrynotene. Dette fungerer utmerket som en single malt, men det at den virker såpass «lett» etter 23 år på fat, kan tyde på at den gjør best nytte for seg i blends (som absolutt ikke er negativt ment). Jeg håper uansett at det kommer flere single malt-slipp fra Kininvie, det er en sjelden mulighet til å se hvordan den er sammen med Balvenie og Glenfiddich, kanskje med litt Grant’s-blend ved siden av – en ganske nerdede seanse, med andre ord.

Karakter: 86/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Text
Photo
Quote
Link
Chat
Audio
Video