kunstner

Gardar Eide Einarsson om kunst og tatoveringer

image

Tekst: Maren Stette Mosaker
Foto: Linn Heidi Stokkedal / linnheidi.com


Han har gått fra å være en ung, uetablert kunstner til å få innpass i de stores rekker på den internasjonale kunstscenen. Med sin bruk av subkulturer og opposisjonelle, politiske referanser omtales han gjerne som en av Norges største samtidskunstnere. I år kan han også smykke seg med tittelen «Festspillkunster».

Men med lue på hodet, neofargede sneakers på beina og en kropp full av tatoveringer, ser Gardar Eide Einarsson mer ut som en hipp skater enn en tradisjonell kunstnersjel. 

– Kunsten min har ingen mål om å være imponerende. Når jeg maler vil jeg ikke at folk skal tenke: «Å shit, han er flink å male!» For meg handler kunst om noe mer enn det rent estetiske. Det er historien bak hvert uttrykk som er interessant.

Politisk og popkulturell 

Et digert lerret dekket av knallrosa maling, kopimaskiner støpt i bronse, filttepper og høye stabler med hvite porselenstallerkener; festspillutstillingen «Versuchsstation des Weltuntergangs» (Laboratorium for verdensdestruksjon), er proppfull av politiske og populærkulturelle referanser. At det kan være vanskelig for publikum å fange dem, plager ham ikke.

– Det er en av de positive kvalitetene med kunst, det er ikke noe press på meg for å fortelle det jeg vil. Hvis jeg drev med film hadde det vært kjipt om 90 prosent av publikum ikke skjønte noe, men jeg synes ikke alt skal være umiddelbart tilgjengelig når det kommer til kunst. Det mange referanser å ta tak i for å forstå mine verk. 

Tatoveringslegende

Vi går ned på dametoalettet for å ta bilder i metalliske omgivelser. Han tar av seg genseren og avslører armer fulle av tatoveringer. Planen er at hele kroppen skal dekkes. Nå holder han på med et motiv som strekker seg langs ribbeina.

– Dritvondt, sier han og stryker seg over brystet. 

Han forteller entusiastisk om sine mange tatoveringer og om sin 70 år gamle tatovør i Tokyo, legenden Horiyoshi.

– Det er så «strict» i Tokyo når du tatoverer deg. Horiyoshi er ikke glad i å snakke og du må ligge strak ut på gulvet. En gang løftet jeg hodet litt for å se på det han gjorde, men da fikk jeg en albuet i pannen og ble presset ned på gulvet igjen. Han flirer høyt og flikker gjennom bilder på iphonen og stopper opp ved Horiyoshi som ung mann. I små, hvite badeshorts står legenden og gliser med en kropp dekket av tatoveringer.

Hva er det fineste du vet?

– Kunst som funker. Det er først når jeg installerer en utstilling at jeg føler at det bli kunst. Plutselig faller ting på plass og jeg får en følelse av at: «Ah, det var dette jeg hadde lyst å gjøre!» For i bunn og grunn handler det om at jeg selv må bli fornøyd, det hjelper lite hva andre synes er fint.

image

Se hele bildeserien i FIN: http://www.fin-mag.no

INTRODUCING: SIRI BREKKE

Siri Brekke graduated from the Bergen Art Academy in 2005. She had her first solo exhibition at Kunstnerforbundet in Oslo in 2007 and after that has had her work exhibited in various places both in Norway and abroad. She lives and works in Bergen.

The picture above is from her installation Being Worlds Apart at Galleri Vox. Take a look at Siri Brekke’s website here. You can also read a nice interview (in Norwegian) where she speaks about her work, inspiration and Bergen here!

10

2014 Sum Up: My favorite albums (and favorite songs on them)

  1. Forbandede Ungdom by Ukendt Kunstner (Alting/Ingenting, Gennem Byen, Stein Bagger)
  2. No Mythologies to Follow by (Pilgrim, Slow Love, Never Wanna Know)
  3. Ultraviolence by Lana Del Rey (The Other Woman, Brooklyn Baby, Money Power Glory)
  4. July by Marissa Nadler (Nothing in My Heart, Holiday In, I’ve Got Your Name)
  5. I Never Learn by Lykke Li (No Rest for the Wicked, Sleeping Alone, Love Me Like I’m Not Made of Stone)
  6. Neuroplasticity by Cold Specks (Let Loose the Dogs, Bodies at Bay, Absisto)
  7. Piñata by Freddie Gibbs & Madlib (Deeper, Shame, Robes)
  8. Black Messiah by D’angelo & The Vanguard (Back to the Future Part I, Another Life, The Door)
  9. Everyday Robots by Damon Albarn (The Selfih Giant, Photographs (You Are Taking Now), Lonely Press Play)
  10. Souled Out by Jhené Aiko (To Love & Die, Wading, Lyin King)

Other records I really enjoyed: Morning Phase by Beck, Turning by Antony and the Johnsons, Are We There by Sharon Van Etten, Lost in the Girl (EP) by Kwamie Liv, Atlas by Real Estate, In the Lonely Hour by Sam Smith, Present Tense by Wild Beasts, Strange Journey Volume Three by CunninLynguists, Beau & Lorette (EP) by Blaue Blume, Yellow Memories by Fatima, Stay Gold by First Aid Kit, Lost in the Dream by The War on Drugs, Z (EP) by SZA, Aquarius by Tinashe, Burn Your Fire for No Witness by Angel Olsen, Animal Heart by Nina Persson, Let’s Fly a Kite by Eleni Mandell, LP1 by FKA Twigs, The Voyager by Jenny Lewis, Art Official Age by Prince, G I R L by Pharrell Williams, 10 sekunders stilhed by Lars H.U.G., Salad Days by Mac DeMarco

Records I have a feeling I would like, but haven’t heard enough to confirm: After the Disco by Broken Bells, Classics by She & Him, Complete Surrender by Slow Club, Give My Love to London by Marianne Faithfull, Hey Hey by Mapei, Legao by Erlend Øye, Nothing New by Gil Scott-Heron, Peace Kehd by The Doppelgangaz, Pom Pom by Ariel Pink, Run the Jewlels 2 by Run the Jewels, Shake Shook Shaken by The Dø, Soul Power by Curtis Harding, Trick by Kele, Warpaint by Warpaint

» All the albums I’ve rated in 2014

fortæl dem

jeg har kun været her tit og jeg prøver at slippe væk
og mine tanker er så tunge og jeg hænger med mit hoved

grippene de hænger på min blok, venter på jeg dør, så æder de mig råt