flyrs

vimeo

Black and white concept (from monsterbike x flyrs_fg)

Ld;Labs white and black custom paint from Monsterbike bike project combining concept from LDG and HED.

Music : Paramore - From pessimist I'am pretty optimistic
Camera : Saldy Wirawan & Rere Agasti
Director : Naga Natio
Projecthati x Monsterbike productions


Follow us on :
twitter.com/​monsterbikestc
twitter.com/​flyrs_fg

*speechless*

1770 - Survivor Camp

Såååå… Litt av hvert som foregår nå her i Australia. Føles som om jeg er i kamp mot klokka. Tiden flyr, og jeg spurter for å gjøre de siste 2 månedene av utvekslingsåret mitt fantastiske. Av denne grunn lot jeg ikke en uke med forkjølelse stoppe meg fra å dra på tur med vsøs og vmor til 1770, så det var det vi gjorde fra 24-26 april. 

Vertsmor kjenner han som eier en camp der oppe, så Milena og jeg var så heldige å få tilbringe litt tid der. En fantastisk opplevelse. 

:(

Om 45 dager er jeg hjemme i Norge. Om 39 dager drar jeg fra Staples. Om 19 dager drar mamma og pappa fra Staples. Om 15 dager er graduation. Om 14 dager, eksakt to uker fra i dag, er jeg og mamma på vei til flyplassen i Brainerd for å plukke opp pappa. Om 9 dager er jeg i Minneapolis for å plukke opp mamma. Om 4 dager drar mamma fra Norge for å endelig se dattera si som hun ikke har sett på 9 hele måneder. Jeg har så utrolig mye å se fram til, men likevel er det ingenting jeg vil mer enn å stoppe tiden. Alt går så fort, så alt for fort. Det føles ut som om det var 1.april i går, da vi slo en første april-spøk på kjemilæreren. Men neida, det er søren meg 7 mai. Dagene FLYR, og det er INGEN verdens ting jeg kan gjøre med det.

Opp-ned N for Norge og omvendt F for Finland - vi prøvde hvertfall…

Alle sammen spør meg hele tiden ”shit, mamma’n din kommer neste uke. Gleder du deg?” Selvfølgelig gleder jeg meg – jeg gleder meg som aldri før. Endelig skal jeg få se mamma og pappa som jeg har savnet så sårt de siste månedene Jeg har ventet på denne dagen siden jeg kom. Men er jeg klar? Langt i fra. Deres ankomst markerer virkelig starten på slutten, og det er så ufattelig sårt og vondt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker ”kommer jeg noen gang til å se deg igjen?” når jeg snakker med vennene mine i lunsjen. Selvfølgelig er det noen av de gode vennene mine som jeg vet jeg kommer til å se igjen, men det er også en stor brøkdel som jeg aldri kommer til å se eller høre fra igjen. Det blir gitt så mange løfter nå den siste tiden, om å dra hit og dit, snakke hver eneste dag og gjøre alt for å holde kontakten. Er det noe jeg har lært dette året, er det at slike løfter ikke holdes. Ikke nødvendigvis fordi man ikke vil, men fordi de klatrer ned på prioriteringslista så fort man lever separat i to forskjellige liv.

Alt er så annerledes i Norge, og jeg er livredd for hvordan det kommer til å gå med kontakten med noen av disse menneskene. Jeg bare håper at ting ikke går slik det har gått for meg og noen av vennene mine i Norge, eller, så vondt som det gjør å innrømme det, meg og Sofia. Jeg snakker fortsatt med Sofia innimellom, men det går lengre og lengre mellom hver gang. Hun er jo en av de lettere å snakke med selv om man bor langt borte, fordi hun har bodd i Staples. Når det er en utfordring å holde henne oppdatert, lurer jeg på hvordan det kommer til å gå med vennskapene her som ikke har noe kjennskap til noen ting eller noen i Norge, og rett og slett har null peiling på hvordan livet der er.

Det eneste jeg kan gjøre, og gjør, er å prøve å ta fare på tilknytningen jeg har til Staples så godt som over hodet mulig. Jeg skriver ned følelser i dagboka slik at jeg kan åpne den 5 måneder fra nå og forhåpentligvis kjenne en brøkdel av følelsene jeg kjenner på nå, slik at jeg får igjen drivkrafta og motivasjonen til å komme tilbake hit, som jeg håper jeg fortsatt har igjen litt av 5 måneder fra nå. Jeg fortsetter å konstant love meg selv og alle rundt meg at jeg en gang vil komme tilbake, forhåpentligvis neste år. Det jeg får tilbake er ”det sier alle utvekslingselever når de drar, men ingen kommer faktisk tilbake”. Akkurat nå kjennes det uakseptabelt ut å ikke komme tilbake, men hva om de faktisk har rett?

Det begynner å gi mening for meg nå at vi ”bare” er utvekslingselever. Det handler ikke om at vi ikke er gode nok eller at vi ikke har bra nok tid til å bli gode venner med amerikanerne, men rett og slett fordi det gjør vondt for amerikanerne å måtte gi slipp hvert eneste år. De går nemlig igjennom dette årlig, og selvfølgelig kan de ikke knytte sterke bånd til alle sammen. Likevel tror jeg de vennskapene jeg har er noe spesielt. Folk fortsetter å fortelle meg at jeg er mye mer inkludert og har mye mer venner, ikke minst GODE venner, i motsetning til hva utvekslingselever vanligvis har. Joe vurderer faktisk seriøst å komme til Norge for college, han har liksom allerede begynt å lære seg norsk. Emily snakker også om en Europatur neste år, og hun gjennomfører ofte det hun sier, så det ser for så vidt bra ut sånn sett.

For å oppdatere dere på hva jeg har gjort i det siste, har jeg for det meste vært mye med vennene mine. I tillegg var jeg med ”special Ed – kidsa” på Special Olympics på onsdag. Jeg ble spurt av en av lærerne deres om jeg kunne tenke meg å være med å hjelpe, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Det var veldig givende å være med på , og jeg er SÅ glad for at jeg takket ja. Det regnet og var veldig kaldt i forhold til å hva det har vært tidligere, men gleden har aldri væt større enn hos barna når de fikk medaljer for de forskjellige eventene de var med på. Det var vakkert å se verden gjennom øynene hos noen som er annerledes, og jeg forstår hvorfor mamma har valgt den karrieren hun gjorde! 

Meg og to av ungene:

Ellers litt av finværet vi har hatt de siste dagene - blir mye soling!

anonymous asked:

Klarar du det? Flug fula fluga och den fula flugan flög.! Sex vaxade laxar i en vaxad laxask! Sju skönsjungande sjuksköterskor skötte sjuttiosju sjösjuka sjömän på skeppet Shanghai!

Woaaah mange ord jeg faktisk ikke klarer her! Det er vanligvis lettere for meg å oppfatte svensk dersom noen prater, men å lese det er litt utfordrende. Dansk derimot er ganske lett å lese, men veeeldig vanskelig å skjønne!

Den første var bare… woooahhhh. Ekte tongue-twister! Det eneste jeg fikk med meg var noe om et fly som flyr XD. Den andre blir “Seks voksende lakser i en voksende….”. Det var omtrent det jeg fikk til heheh, har null peiling på hva laxask betyr. Den neste er “sju syngende (ukjent ord 01???) (ukjent ord 02???) 77 sjøsyke sjømenn på skipet Shanghai.”

Jeg er ganske elendig når det gjelder språl heheh.

Sommarens höjdpunkt kommer att sträcka sig över tre dagar med fest, musik och dans på Summerburst i Sthlm. Jag är så nöjd!

Värt att tilläggas är att min moster och hennes fina familj lånar ut sin lägenhet på Östermalm åt oss den helgen. Själva flyr de ut till deras lantställe. Tacksamheten är enorm!

Når natten senkes
Våkner alt
Når du lukker øynene
Danser stjernene
Snur månen seg
Og titter på deg
Ser på dine lukkede øyelokk
Der du sover bekymringsløs og uviten
En fugl flyr forbi
Og plystrer en melodi
Som finner en vei inn i drømmen din
Havet
Lager enorme bølger
For det vet
At dette er dets eneste sjanse
Til å nå himmelen.
For når du våkner
Sovner alt
Og i det
en av havets mange salte tårer
Så vidt rører ved månen
Svinner drømmen din vekk
Fuglene flyr hjem til sine miserable reder
Og havet gråter på nytt
Månen snur seg
I det øyet ditt sakte glir opp

Og der forstod jeg ordtaket
‘Ditt ønske er din lov’
Du ønsker. Du setter ideen ut i ord. Energien flyr ut til universet,
Som svarer;
'Ditt ønske er din lov’
Alt du trenger er å ønske
På et vis
Får man svar
Det man må stole på -
At du blir hørt
For dette er ditt univers
Du er skaperen

Kärlek och omtanke eller rädsla och medberoende? Gränsen är hårfin. När vi kliver in i medberoende gör vi det inte för att rädda den andre utan för att rädda oss själva från den smärtan vi upplever när den andra personen flyr iväg ifrån oss, in i sitt missbruk. Mer om medberoende och hur man kan ta sig ur det finns att läsa på minervas.se #medberoende #vägledning #coachning #relationscoachning #hsp #empat #medialvägledning #soulmate #twinflame #tvillingsjälar #själsfränder #vägledning #minervas #missbruk by minervas.se https://instagram.com/p/3E2uO8TiGu/

Want a tarot card reading? My friends have received profound life insight from a quick reading. Just $5.
https://www.fiverr.com/s2/bdc298c172

Fria Viljor - en föreställning på stadsteatern om och av unga i Helsingborg

Under förra året spelades musikalen Pelle Erövraren på Helsingborgs stadsteater. En berättelse om unge Pelle och hans far som flyr till ett annat land för att där försöka erövra en ny framtid. Precis som många som kommer till oss i Helsingborg. I föreställningen Fria Viljor berättar de tillsammans med fler unga i Helsingborg om hur det är att erövra sin framtid. …
Källa: Helsingborgs stad nyheter

via Blogger http://bit.ly/1IP36Pw

Kur for optimisme

- Teip! Massevis av teip, roper faren i huset. Han er alene. Spøkelsene farer rundt ham. De flyr gjennom vegger. Han går ned fra gardintrappa og ser på det stusslige værelset: soveposen klarer hverken å fylle opp tomheten eller det sprukne gulvet. 
Med lange skritt går han inn på kjøkkenet og drikker et glass vann. Så enda et. Det tredje slukes på en måte som minner om et villmenneske som sluker en halvstor fisk. Mannen setter seg på gulvet og venter på at spøkelsene skal komme igjen.
De kommer ikke. Ingen kommer.
Han venter. Sitter pal på gulvet med krokbøyd rygg og skitne føtter. Annenhver time drikker han to eller tre glass vann. Han setter seg tilbake på gulvet.
Det har blitt en liten grop der etter ham.
Om natten legger han seg i soveposen eller på gulvet. Det virker vilkårlig hva han velger.
Hver søndag klatrer han opp i gardintrappa. Der står han og ser på det ødsle landskapet utenfor: en småby som smuldrer opp foran øynene på ham. Det er flere hull i vinduet, og han tenker ofte at han skulle fikset det, men han har ikke teip, og da blir det ikke gjort.
Døra åpnes aldri. Spøkelsene har forsvunnet. Ikke engang vennene i fantasien er der lengre. Han sitter i gropa og venter. Det gjør han fortsatt.

“Turen att födas i ett land där krigstillstånd inte råder är inte universellt. Den som flyr har inget val, ingen människa är illegal.”

En artikel i dagen Metro som värd att läsas mer än en gång. 👊