flasker

Øl

Når folk legger flasker med øl i vannbad for å kjøle dem ned, etiketten går av flasken og limet blir hengende igjen sånn at flasken blir sleip og klissete. Det gjør meg sint.

Han er stadig ikke dukket op…
Jeg har lagt rent sengetøj på, tændt fyrfadslys + stearinlys, tømt askebærgret, fjernet flasker og OVEN i det har jeg taget deodorant på i dag??? hvis han ikke kommer går jeg fldstændigt amok og sender ham en brugt tampon med posten til hans lorteadresse i langbordistan hvor han kan sidde og spille pik og counter strike for jEG gider i hvert fald ikke være hans sexkitten ret meget længere hvis det er sådan en behandling man fÅR 

samler mine tanker, som en hjemløs samler på flasker,
jeg bliver forvirret over dem, som en turist i en storby,
men jeg spørger ikke til råds, for alle har så travlt,
de passere bare forbi mig, i deres dyre frakker,
med deres cigaretter i den ene hånd, og mobilen i den anden,
måske er jeg også ligemeget, måske er jeg ligegyldig,
for jeg føler mig lille, som et trist barn i skolegården,
og jeg føler mig i vejen, som en satanist til konfirmation
men hvad skal jeg gøre? mine tanker er på flasker,
flasker bliver genbrugt, såvel som mine tanker,
pludselig
handler digtene ikke længere
om tomme flasker
og korte cigaretter
og hullede hjerter
men derimod om utilregnelige nætter
fyldt med glæde
modsat hvad verden forventer
om dundyner
og to nøgne kroppe
og pludselig handler sindet
ikke længere ud fra
ikke at kunne føle
med et mål om at være fyldt
men om at have så meget indeni
at det skal deles og tømmes
i form af latter
og dybe snakke
til langt ud på natten
—  forhåbentligt snart 
Macallan 12 1991/2003 SMWS 24.71 (56,6 %)

Dette er en Macallan fra Scotch Malt Whisky Society med det svært så lovende (ihvertfall for oss Poe-fantaster) navnet «The Cask of Amontillado». Den ble destillert i april 1991 og tappet i juni 2003, og det kom 680 flasker. Da er det jo bare å håpe at man ikke blir murt inne i veggen levende med det første, og begynne med lukten …

På nesen fant jeg fersken, sjokolade, litt svovel, røde epler, malt, litt honning og hint av blodappelsin og tranebærjuice. Smaken var litt vinaktig, med svovel, malt, honning, vanilje og fersken. Søt. Avslutningen var også søt, med tørket frukt, svovel, malt, litt krydder og sherry. Med litt vann kom det til litt parfyme på nesen, appelsin, mer malt og krydder, litt «kjeller» og sitrus. Smaken fikk mer malt og sitrus i tillegg til litt mint. Avslutningen fikk noe mindre svovel, og den ble kortere og søtere, med malt og vanilje.

Denne trenger noe vann for å fungere noenlunde, og selv da framstår den som ganske så ubalansert og svovelaktig. Bedre enn enkelte nyere NAS-tapninger er den jo, synes jeg, den har tross alt litt karakter til tross for at den er noe endimensjonal, men jeg er ikke helt sikker på om fatet har gjort spriten noen tjeneste her. Særlig svovelen er akkurat ille nok til å irritere. «In pace requiescat!»

Karakter: 79/100

(Takk til Patrik!)

Carlsberg vil udvikle verdens første nedbrydelige flaske

Carlsberg vil udvikle verdens første nedbrydelige flaske

På trods af pantsystemet ender mange flasker i naturen, hvor de ligger i årevis og flyder. Men måske har Carlsberg om få år en løsning på problemet.

Bryggerikoncernen har i hvert fald indgået et samarbejde med blandt andet Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Innovationsfonden om at udvikle en flaske, der er lavet udelukkende af naturmaterialer.

Hovedbestanddelen bliver træfibre, og dermed…

View On WordPress

frustrationer

Alt jeg vil have er en lejlighed i Kbh med en fyr som vil mig og kun mig. Alt jeg har er et værelse i provinsen og fyre i byen som fortæller mig de er “langt væk på lattergas og har venner der køber flasker for dem”. Fyre jeg kysser på og som ikke engang kender mig eller mit navn. Alt jeg vil have er veninder som kan lide hinanden og som elsker at hænge ud sammen. Alt jeg har er veninder som skaber drama hver uge og som konstant bagtaller hinanden. Alt jeg vil have er følelsen af tosomhed. Alt jeg har er følelsen af ensomhed.
Jeg er træt. Så træt. Mit liv går i cirkler.

Port Ellen 35 1977/2012 DL Old & Rare (49,3 %)

Dette er en Port Ellen fra Douglas Laing – sannsynligvis den tapperen som sitter på flest Port Ellen-fat. Den ble destillert i august 1977 og tappet i september 2012 fra et refill hogshead. Den er altså hele 35 år. 155 flasker ble tappet.

På nesen fikk jeg torvrøyk, vanilje, litt ingefær, nøtter, karamell og en anelse anis og støvete vinylplater (!). Smaken var røyket, med krydder, toffee, eiketre, og diverse krydder. Søt. Avslutningen var lang og søt, med vanilje, eiketre, lakris, toffee, krydder og en anelse tropisk frukt. Med litt vann kom det til litt marsipan, mer røyk og anis. Smaken fikk litt svovel og mer krydder. Avslutningen fikk også en anelse svovel, med krydder og vanilje. Noe tørrere og eikepreget.

Solide saker som vanlig; kanskje vel mye eikepreg og en anelse svovel trekker litt ned, men det blir aldri veldig ille. For øvrig en litt «skjør» whisky, her bør man være forsiktig med vann.

Karakter: 87/100

Highland Park 15 «Freya» (51,2 %)

Freya er den foreløpig siste tapningen i Highland Parks «Valhalla»-serie. Den er lagret på firstfill bourbonfat i 15 år, og den ble lansert med et opplag på 19 000 flasker i 2014. Frøya var jo kjærlighetsgudinnen i norrøn religion, så får vi se hva dette bringer …

På nesen fant jeg anseelige mengder vanilje, så toffee, litt kamfer, eukalyptus, malt, koriander, honning, grapefrukt og litt anis. Smaken var søt, med vanilje, litt brent malt, krydder, sitrus, mint og litt mørk sjokolade. Avslutningen var lang, med malt, toffee, litt anis, kaffe, røyk, eiketre, mint og et hint av ananas. Med litt vann kom det til mer sitrus og vanilje på nesen, men nå ble også honningen tydeligere, og ga en viss balanse. Smaken fikk litt sjokolade, mer vanilje og eiketre, mens avslutningen ble noe kortere og tørrere, med mer røyk og kamfer, så litt muskat og et hint av ingefær.

Nå pleier jeg som regel å like heftig bourbonlagret whisky, men denne var egentlig ingen innertier for meg selv om den absolutt ikke var vond og full av usmaker. Langt fra noen rund og velbalansert HP dette, snarere en ganske skarp og sitruspreget og «grønn» affære. Med vann bedrer det seg noe, jeg tror jeg justerte den opp tre–fire poeng etter vann og litt tid i glasset. Og langt fra noen røykbombe, for de som måtte håpe på noe sånt.

Karakter: 86/100

(Takk til Øyvind!)