flasker

Øl

Når folk legger flasker med øl i vannbad for å kjøle dem ned, etiketten går av flasken og limet blir hengende igjen sånn at flasken blir sleip og klissete. Det gjør meg sint.

jeg har faktisk mange penge nu, men jeg leder stadig efter flasker, måske fordi det ikke er fysisk rigdom jeg leder efter; og det kan jeg ikke acceptere.

alkohol liste til Ros: 

3 rammer sommersby (bc i don’t like øl)
2 ramme øl (fordi jeg skal lære at drikke det)
1-2 rammer sodavand
2-3 flasker stærk alkohol
5 flasker vin (Læs: cruzares og palo alto rose/hvidvin) 

andet jeg bør skrive på? 

Brora 20 1982/2003 Rare Malts Selection (58,1 %)

Det er på tide med en Brora igjen, og en offisiell tapning fra den smått legendariske Rare Malts Selection-serien denne gang. Den ble destillert i 1982 og tappet i april 2003. 6000 flasker.

På nesen fant jeg vanilje, honning, malt, litt sitrus, tropisk frukt, bivoks, eukalyptus og hint av brent toffee og lime. Smaken var fyldig, med malt, vanilje, honning, sjokolade, og hint av røde bær (noe i retning av jordbær, men litt friskere) og karri. Avslutningen var lang, med vanilje, malt, honning og litt sjokolade. Med et par dråper vann kom det til mer eukalyptus på nesen, sammen med mer krydder og eiketre. Smaken ble litt voksaktig, med vanilje, malt, krydder og litt fersken. Avslutningen var stadig lang, med nellik og et lite hint av røyk.

Dårlige whiskyer i Rare Malts-serien er ikke enkelt å oppdrive, har jeg inntrykk av, og dårlige Broraer likeså, så en har jo visse forventninger når en åpner noe sånt. Og den innfrir, synes jeg, dette var en svært kompleks, fruktig, krydrete Brora.

Karakter: 90/100

(Takk til Ivar!)

Saft laget av løvetann og sitron. Smaker veldig spesielt, men jeg liker smaken så godt at jeg må lage en liten porsjon hvert år. Saften må lages i begynnelsen av mai, eller mens løvetannen er på sitt beste. Jeg bruker en veldig gammel og godt utprøvd oppskrift. Den er også veldig god til sorbet. 

Oppskrift:

250 gr blomster

6 sitroner

4 liter vann

1,5 kg sukker

Legg blomstene i en romslig krukke. Skjær sitronene i skiver. Tøm kokende vann over blomstene og sitronene. 

La krukken stå tildekket og kjølig natten over. Sil saften og kok den opp sammen med sukkeret.

Held saften på flasker.

Jeg bruker å tilsette konservering for å sikre lang holdbarhet.

Springbank 16 1995/2011 Cask Strength for Denmark (53 %)

Dette er en cask strength-Springbank som ble destillert den 26.5.1995 og tappet i november 2011. Den er lagret på et «fresh port hogshead» som ga 282 flasker, og den er tappet spesielt for det danske markedet.

På nesen fikk jeg fersken, vanilje, vin, litt lær, pære, kvae, eiketre, spisskummen, malt, sjokolade, kobber (!), eiketre, røde epler, kaffe, og hint av spearmint, karri og nellik. Smaken var søt, med malt, litt eiketre, sjokolade, litt solbær og mint. I avslutningen fant jeg toffee, malt, litt lakris, sjokolade og litt trebitterhet etter hvert, men i hovedsak søt. Med vann kom det til litt sitrus på nesen, så litt anis og urter i tillegg til et hint av maling (!). Smaken ble litt tørree, med malt, litt toffee, sitrus, eiketre og et lite hint av røyk. Avslutningen ble også litt tørrere, med malt og vanilje, og den ble litt lengre.

Denne var faktisk best uten vann, og særlig nesen var med på å dra dette opp for min del. Portvinen er godt integrert her, den er ikke helt «over the top». Det kommer stadig flere whiskyer med portvinsfinish (og diverse typer rødvin), og mye synes jeg er så som så, men Springbank har etter min mening en tendens til å ha bra tapninger også når de prøver seg med disse litt «sære» fattypene.

Karakter: 87/100

(Takk til Rasmus!)

Aftenens gløderi

Av av av
Flaskerne flasker rundt i hans arme arme.
Menneskerne drikker løs
Prøver at score sig en tøs
Men hvor er du
Men hvor er du
Men hvor er duu
Trøjen brænder rød
Du er så sød
Op og ned og op ned igen

Dallas Dhu 34 1971/2005 #1060 BA Raw Cask (52,1 %)

Dallas Dhu-destilleriet (1898–1983) er jo et museum nå, hvor det meste av utstyret stadig er intakt, så det bør teoretisk sett gå an å starte produksjonen igjen uten altfor store problemer – hvis eieren, Historic Scotland, ønsker. Dette er en uavhengig tapning fra Blackadders Raw Cask-serie; den ble destillert i mars 1971 og tappet i juni 2005. 276 flasker.

På nesen fant jeg vanilje, eiketre, ananas, mint, malt, litt kaffe, sjokolade og lys sirup. Smaken var søt, med malt, litt cola, ingefær, vanilje, sjokolade, honning og et hint av bringebær. Avslutningen var lang og søt, med anis, malt, toffee, sirup, krydder, vanilje og eiektre. Med noen dråper vann kom det til litt mentol på nesen, så stikkelsbær, kvae og et hint av gress. Smaken fikk noe mer krydder, i tillegg til mandler, toffee, pære og melkesjokolade. Avslutningen ble en anelse tørrere, med vanilje, malt og toffee.

Søtlige greier først, men med litt vann kommer det inn litt mer trebitterhet som retter opp litt i balansen her. Et par dråper for mye vann, så blir det litt vel bittert og tanninaktig, det helt. Uansett: Nok en flott Dallas Dhu synes jeg, og en veldig interessant blanding av tropisk frukt, eiketre, kaffe&sjokolade og de typiske vanilje- og honningnotene en ofte får fra Speyside-whisky. Jeg hører absolutt til dem som håper at Dallas Dhu igjen begynner produksjon – vil man se god gammeldags whiskyproduksjon på et destilleri som attpåtil er i drift, er det jo bare å ta en tur til Campbeltown og Springbank …

Karakter: 91/100

Miltonduff 31 1981/2013 #5077 AD (53,8 %)

Miltonduff er et av Chivas sine destillerier, og det meste av produksjonen går som kjent til deres blends; særlig Ballantine’s har en god porsjon Miltonduff – det kom f.eks. en spesialutgave med Ballantine’s 17 som skulle vise fram Miltonduffs bidrag og betydning for blandingen for et par år siden. Dette er imidlertid en uavhengig tapning (det finnes ikke mange offisielle) fra Adelphi. Den ble destillert i 1981 og tappet i 2013 fra et bourbon hogshead som ga 247 flasker.

På nesen fant jeg sitron, litt bensin (!), eukalyptus, pære, vanilje, litt gress, melon og noe i nærheten av hvitvin eller dessertvin, Sauternes kanskje. Smaksmessig fikk jeg vanilje, grønne epler, malt, honning, stikkelsbær og litt pepper. Søt. Avslutningen var også søt, med honning, sitrus, malt og en anelse grønne druer. Lang. Med litt vann tilsatt kom det mer vanilje og mindre bensin (det gjorde ikke noe, akkurat), noe mint og honning. Smaken fikk litt muskat, kakao og eiketre i tillegg til mer vanilje, mens avslutningen fikk litt ingefær og eiketre, og mer malt og honning.

Helt klart best med vann, særlig nesen og munnfølelsen gjennomgår en forandring til det bedre med noen dråper i glasset i noen minutter. Frisk og fruktig for alderen, og absolutt ikke for mye eik syntes jeg.

Karakter: 87/100

(Takk til Stian!)

Balmenach 1989/2012 SMWS 48.31 (53,1 %)

Nok en tapning fra SMWS i dag, dette er en Balmenach som ble destillert den 3.4.1989 og tappet i 2012 fra et 2nd fill sherryfat som ga 262 flasker. SMWS har gitt den tittelen «Honey and flowers in a knicker drawer», og har denne beskrivelsen:

The nose ranges from Battenberg cake, caramel and honey to beeswax polish, floral incense and aromatic wood (new pencils, knicker drawer); more cereal-like with water. The palate has velvety chocolate, Mayan cocoa, buttered toast, salty toffee, wood smoke, pepper and chili.

På nesen fant jeg vanilje, malt, honning, litt sitrus, bivoks, kamfer, kokos, sandeltre og mango. Smaken var preget av vanilje, eiketre, honning, litt stikkelsbær og anis. Fyldig og søt. Avslutningen var lang, med lynghonning, litt kakao, toffee, malt og appelsinskall. Med vann ble malten tydeligere på nesen, og det kom til litt røde epler, sjokolade og pære. Smaken ble fyldigere, med mer vanilje, sitrus, trebitterhet og honning. Noe mer tropisk frukt også. Avslutningen ble lengre, med mer sitrus og stikkelsbær.

Her var det mye å hente for oss som liker honning, men fullstendig honninglikøraktig var den heldigvis ikke. Mye vanilje og malt, og samtidig en fin fruktighet.

Karakter: 88/100

(Takk til Thomas!)

Highland Park 2000/2012 SMWS 4.164 (62 %)

Destilleri nr. 4 hos Scotch Malt Whisky Society er Highland Park, og dette er en forholdvis ung tapning, destillert den 2.6.2000 og tappet i april 2012 fra et firstfill bourbonfat. Det kom 203 flasker. SMWS har gitt den navnet «Muddy Tractor», og beskriver den som følger:

Aromas of vanilla with lemon barley. To taste, peppermint and old mud covered tractor. Then lapsang souchong and chili chocolate. With water, an extinguished fire in a field of heather and wild garlic. The palate is smoked bacon, and dusty lemon sweets.

På nesen fant jeg malt, vanilje, litt kakao, eukalyptus, blomster, kamfer, smeltet smør og hint av jordbær og karri. Smaksmessig fikk jeg mint, malt, grønne epler, eiketre, honning, sitrus og et hint av mørk sirup. Avslutningen var middels lang, med honning, toffee, malt, pære og vanilje. Med vann kom det noe mentol på nesen, smaken fikk mer honning, litt banan og nøtter. Fruktigere. Avslutningen ble lengre, med toffee, vanilje og honning.

Denne både trengte og tålte en god del vann; etter hvert ble dette en helt utmerket HP. De som har litt problemer med den friske, litt skarpe, karakteren man får fra et firstfill bourbonfat, bør muligens holde seg unna, riktignok.

Karakter: 86/100

(Takk til Thomas for smaksprøve og bilde!)

Ballechin 2002/2011 Discovery Series #6 Bourbon (46 %)

Dette er en Ballechin, røyket Edradour altså, i serien Discovery Series, en serie som består av forholdsvis ung whisky som har vært utsatt for forskjellige typer fatlagring. Den sjette tapningen i serien har ligget på en fattype som ikke er like uvanlig og eksotisk som mange av de andre, nemlig bourbon. Det kom 6000 flasker.

På nesen fikk jeg vanilje, røyk, anis, eiketre, sitron, blomster, malt, sot og et hint av gummi. Smaksmessig fant jeg grønn te, vanilje, eiketre, røyk, litt marsipan og ingefær. Avslutningen var middels lang, med malt, røyk, ingefær, eiketre, litt pære og myrvann. Fruktig. Med litt vann tilsatt kom det til noe mer sitrus på nesen, sammen med pære, mer røyk og litt trespon. Smaken ble søtere og fyldigere, med mer røyk og litt lime. Avslutningen ble lengre, med malt og vanilje.

Med vann kom denne seg veldig, den drar seg faktisk over 80-tallet i min bok; uten vann var dette en ganske tam affære. Vannet tok heldigvis bort det litt underlige gummipreget på nesen også.

Karakter: 83/100

Bilde fra Master of Malt

(Takk til Øyvind!)