flasker

Øl

Når folk legger flasker med øl i vannbad for å kjøle dem ned, etiketten går av flasken og limet blir hengende igjen sånn at flasken blir sleip og klissete. Det gjør meg sint.

Til den lorteanon som tror jeg vil stjæle fokkars kæreste:
Jeg ELSKER min fokkar virkelig højt, hun er en af mine bedste veninder og netop fordi vi stoler på hinanden kan vi gøre ting som at sutte hinandens kæresters pikke :) hvis jeg selv havde en kæreste er hun nok den eneste som nogensinde måtte røre ham, fordi jeg ved at hun aLDRIG kan finde på at såre mig og tage min fyr fra mig i modsætningen til visse andre kællinger herinde fra så Luk RøVEn XD vi stoler på hinanden og jeg vil aldrig tage forfatteren fra hende. der var absolut ingen følelser i at vi suttede hendes kærestes pik på skift, det var sjovt og eksperimenterende og vi var alle 3 pisse fulde efter 5 flasker vin på mit lille tilrøgede værelse. farvel og tak

lørdag morgen

det kan godt være rødvinsbranderten er den slemmeste men hold kæft jeg vil hellere drikke 5 flasker rødvin i stedet for en flaske gajol. 

Bunnahabhain 1972/2012 #CM184 HMcD The Golden Cask (44,6 %)

image

House of Macduff er en tapper jeg ikke har vært borti før; de har en serie som heter The Golden Cask, hvor man blant annet finner denne 40 år gammle whiskyen fra Bunnahabhain. Den ble destillert i 1972 og tappet i 2012, og det kom 346 flasker.

På nesen fant jeg vanilje, litt grønne epler, grønn te, malt, honning, blomster pære og hint av kamfer, anis, røyk og gamle bøker. Smaken var søt og fyldig, med eiketre, vanilje, malt, litt stikkelsbær, krydder (mest anis og nellik, tror jeg). Litt oljete munnfølelse, og et lite hint av «kjeller». Avslutningen var lang, med eiketre, vanilje, litt sjokolade, grønne epler, svart te, litt pepper og honning, i tillegg til trebitterhet og brent toffee. Med litt vann kom det til mer pære på nesen, og da av typen pæregodteri, ikke «the real thing», blomster og honning. Smaken ble også mer honningaktig, med vanilje, eiketre, og modne stikkelsbær. En anelse bitrere. Avslutningen ble litt kortere, med malt, vanilje, eiketre og et hint av ingefær.

En forholdsvis lett og frisk og blomstrete Bunnahabhain med en fin balanse og kompleksitet etter så lang tid på fat. Ting halter kanskje litt, særlig i avslutningen, men en utmerket dram. Og den koster under 2000 kroner, så et godt kjøp kan man kanskje driste seg til å kalle den også.

Karakter: 89/100

Jeg ved godt jeg ikke er okay, de ved det også godt.
For dem er jeg deprimeret, ligesom så mange andre.
Men de forstår det ikke, de kender mig ikke, de ser mig ikke.
Jeg råber om hjælp, på den mest lydløse måde.
De ser den udtværede læbestift, de for store skjorter og det uglede hår.
De kan lugte alkoholen, smøgerne og for meget perfume, i et forsøg på at skjule underskud af overskud.
De ser mig ikke sidde alene i en gyde med sjove små flasker og mørke render under de sorte øjne med endnu mørkere tanker, kun den festglade pige med mørk make up og et stort, hemmelighedsfuldt smil.
De kan ikke lugte det dårlige selvværd, kun den gode selvtillid.
Jeg tager et shot mere, synker alt der hedder fornuft og kaster det op ud over den kolde asfalt .
Jeg tager et sug mere, inhalere alt der hedder lykke og exhalere det ud i natten.
Glen Grant 1965/2012 #2139 CM Celebration of the Cask (46,3 %)

image

Dette er en Glen Grant som ble destillert den 29.3.1965 og tappet den 7.3.2012 fra et eks-bourbon hogshead som ga 119 flasker. Tapperen er skotske Càrn Mòr.

På nesen fant jeg malt, brent toffee, eiketre, krydder, kamfer, lær, kvae, litt nellik og hint av smør. Minner nesten om en gammel single grain først. Smaken var fruktig og litt mineralsk først, med eiketre, anis, muskat og røde epler. Et lite hint av chili også. Avslutningen var lang, med itt anis, eiketre, gammel rom, litt mandelolje, bakt eple, malt, fersken, trebitterhet og et hint av kanel. Med noen dråper vann ble nesen mer vaniljepreget, med eiketre. Jevnt over fruktigere og mer konsentrert. Smaken ble stadig søt, med toffee, sjokolade, pære og eukalyptus. Fruktig. Avslutningen ble en anelse søtere og lengre, med tydeligere vanilje.

Det minner som nevnt litt om gammel single grain her og der, og det er jo ikke spesielt negativt nødvendigvis. Den ble faktisk best med litt vann tilsatt, da åpnet den seg opp og ble noe mer krydderpreget og balansert. Trebitterheten en nesten må regne med etter hele 46 år på fat, ble også noe mer anonym med vann. Den føyer seg inn i rekken av utgammal Glen Grant som har holdt seg godt, og som fortsatt har mye å by på.

Karakter: 90/100

Bilde fra Master of Malt

Tirsdags G&T om onsdagen

Og når man endda løber tør for gin… Så blev det til én drink med Geranium 55 og én med No. 3 dry gin. Een til mig og én til Anna. De blev lidt stærkere end de burde være, men ginnen skulle jo bruges, så jeg giver de minimale flasker tonic skylden. Det er nemmest sådan. For helvede Anna, det er fandme godt, at du ikke er min kæreste længere. Her skulle være en smiley, som blinker.

Port Ellen 23 1983/2006 #DL2790 DL Old Malt Cask (50 %)

image

Dette er en 23 år gammel Port Ellen som ble destillert i mars i det skjebnesvangre året 1983, og tappet av Douglas Laing i juli 2006 fra en refill butt. Hele 716 flasker kom det av denne tapningen.

På nesen fant jeg røyk, lær, toffee, malt, vanilje, litt karamelisert pære, mentol og et hint av søt hvitvin. Smaken var søt, med malt, toffee, røyk, eiketre og litt anis. Avslutningen var lang, med røyk, kandissukker, vanilje og malt. Fruktig og gradvis tørrere. Med litt vann kom det til mer vanilje på nesen, sammen med litt kokos og mentol. Smaken fikk mer røyk og vanilje, i tillegg til litt mango. Avslutningen fikk noe ananas, malt, vanilje og et hint av lakris.

En fruktig og frisk Port Ellen som også har en passelig dose røyk å by på, særlig når en tilsetter litt vann for å frigjøre disse berømmelige fenolene i whiskyen. Som vanlig en svært bra Port Ellen, men hinsides all fornuft latterlig bra syntes jeg ikke den var. Så er vel kanskje standarden på Port Ellen relativt høy i utgangspunktet …

Karakter: 89/100

(Takk til Patrik!)

Brora 30 2003 2nd Release (55,7 %)

image

Dette skal, om jeg ikke har gått helt i surr, være whiskyanmeldelse nr. 1500, så da bør det være på sin plass med en Brora. Dette er den andre utgaven som kom i Diageos special releases, den ble tappet i 2003. Det står ingenting om destilleringsåret, men det bør jo være i 1973 eller deromkring. 3000 flasker.

På nesen fant jeg sitrus, røyk, vanilje, eiketre, litt kaffe, høy, hvit pepper, litt pære og mango. Fruktig. Smaken var søt, med vanilje, malt, hvit pepper, litt ingefær og muskat, toffee og ananas. Avslutningen var lang, med litt røyk, malt, pepper, marsipan og et hint av appelsin. Med litt vann kom det til noe svidd ananas på nesen, lime og litt tjære. Smaken fikk mer sitrus, malt og røyk, mens avslutningen ble noe tørrere, med røyk, vanilje og et hint av hvit pepper.

En gårdspreget og svært kompleks Brora som også hadde en Talisker-aktig røyk å by på. Som vanlig en særdeles bra Brora, men ikke blant det helt beste jeg har smakt.

Karakter: 92/100

Bilde fra The Whisky Exchange

(Takk til Patrik!)

Port Charlotte 11 2003/2014 #647 SE (62,9 %)

image

Vi følger opp med enda en Svenska Eldvatten-tapning fra Bruichladdich-destilleriet; dette er en Port Charlotte som ble destillert i juli 2003 og tappet i juli 2014 fra et eks-bourbon hogshead som ga 156 flasker. Det er med andre ord ikke veldig mye som skiller denne Port Charlotte-tapningen og Bruichladdich-tapningen som kom samtidig fra Eldvatten, med tanke på alder, fattype, alkoholstyrke osv., men Port Charlotte er jo noe heftigere røyket …

På nesen fant jeg røyk, smør, svidd tre, vanilje, eiketre, litt gress, mango, kreosot, hint av hvit pepper, ananas, sjokolade og mint. Smaken var søt, med røyk, vanilje, toffee, litt anis og kamfer. Avslutningen var lang og søt, med røyk, vanilje, litt honning og malt. Med vann kom det enda mer røyk på nesen, krydder, eukalyptus, våt stein, mint og anis. Smaken fikk noe trebitterhet, vanilje, pære, sitrus og marsipan. Avslutningen fikk mer malt, sjokoade og noe sitrus.

En skikkelig heftig røykbombe, som forståelig nok trenger litt vann for å komme til sin rett. Fruktig var den også, under et par lag med røyk og bål og kreosot.

Karakter: 86/100

(Takk til Johan!)

Longmorn 1968/2009 #5274 GM Reserve for Whisky Fair (60,5 %)

image

En vaskeekte sekstiåtter nå, en Longmorn som ble destillert i 1968 og tappet i 2009 i Gordon & MacPhails Reserve-serie for Whisky Fair i Limburg. Den er altså 41 år gammel, og den har ligget på et bourbonfat. Det kom131 flasker. Imponerende alkoholprosent etter såpass lang tid på fat, får en si.

På nesen fant jeg nellik, lynghonning, muskat, lit tmint, mango, kokos, kamfer, vanilje, gress og brent sukker. Smaken var preget av toffee, vanilje, plommer, kokos, litt ingefær, malt, aprikos og et hint av appelsinmarmelade. Avslutningen var lang og fyldig, med malt, vanilje, krydder, urter, mint og et hint av sjokolade. Med litt vann kom det til litt aprikos og tobakk på nesen; smaken fikk mer toffee, noe lys sirup, anis og honning. Avslutningen ble nå preget av tropisk frukt, toffee, sirup og litt lakris.

Nok en utrolig, gammel Longmorn med en kompleksitet og fylde og utvikling som ikke så veldig mange gjør Longmorn etter i så høy alder.

Karakter: 93/100

(Takk til Ivar!)

Yoichi 1989/2012 #202393 for LMdW (60 %)

image

Denne enkeltfattapningen fra det japanske destilleriet Yoichi ble destillert den 12.2.1989 og tappet den 3.7.2012 for den franske whiskybutikken La Maison du Whisky. Fatet lå i lagerhus nr. 15 på et «recharred hogshead», og det kom ut bare 148 flasker.

På nesen fikk jeg vanilje, pære, eiketre, hvit pepper, grønne epler, stikkelsbær, litt røyk, urter, marsipan og hint av fersken, nellik og mentol. Smaken var søt, med eiketre, krydder, litt røyk, vanilje, honning, anis og mint. Avslutningen var lang, med røyk, trebitterhet, vanilje, kardemomme og malt. Med vann kom det til litt mer krydder på nesen, og et hint av karri. Smaken fikk enda mer eiketre, trebitterhet, men den holdt seg fortsatt forholdsvis søt. Avslutningen fikk noe svart te og sjokolade. Halvtørr.

Det var et heftig krydder- og eiketrepreg her, sikkert litt vel mye av det gode for mange, men med noe luft og vann ble dette en riktig trivelig dram. Jeg har hørt Yoichi bli sammenlignet med Springbank, og slike tapninger gjør det jo ikke helt urimelig å dra noen paralleller.

Karakter: 90/100