THE GIRL KING (2015) is the story of Kristina of Sweden, an enigmatic young woman in conflict – torn between reason and passion; between her woman’s body and being raised as a prince; between the ancient and modern worlds and between the brilliance of her educated mind and the terror of emotions she cannot understand.

Upon her ascent to the Swedish throne after the death of her father, Kristina is thrust into a labyrinth of power and tradition, where a court of austere, Lutheran men view her as a “hot and dry” woman who refuses to marry and produce an heir to fulfill her destiny. In a country forged through war, Kristina wants peace and an end to the Thirty Years War between Catholics and Protestants. She dreams of education for all her subjects. Amidst the conflicting agendas in the court, she finds sanctuary and discovers love with her lady-in-waiting, the beautiful and elegant, Ebba Sparre. This does not bode well for her Chancellor and regent, Axel Oxenstierna, who expects her to uphold tradition in a fragile political climate by carrying on her family bloodline with his son Johan. Axel is also wary of the Catholic presence at court, led by the French Ambassador, Hector Pierre Chanut, a devout Catholic who is determined to convert the Queen and deliver her to Rome. He appeals to her curious mind, by inviting his friend, philosopher René Descartes to be her teacher. Soon the forces around the queen realize that Ebba is the key to controlling her, but they underestimate Kristina’s brilliant mind and her drive to be free.

Watch on dominguers.tumblr.com

A perfect song for this rainy and warm day in Barcelona, recommended by Buska.
Enjoy…

Going there?

Conversation with my mom this afternoon….

Me: Mommy! Serious question ‘te. What if one day ya sabe ya lang etu na tiene ya iyo nobyo? Kosa tu ase?
(Mommy, serious question. What if one day, you found out that I had a boyfriend? What would you do?)

Mom: Nah! Kosa pa man iyo pwede ase? Basta el hombre numa lang ase sinti duele kuntigo. Akel ta saka lang dituyu sen.
(What can I do? So as long as your boyfriend won’t hurt you. Like, using you only for your money.)

Me: Numa gad tu man bahala mommy, buska iyo nobyo akel bien rico gayod para iyo pidi sen kunele. Hahahaha!
(Don’t worry mom, I’ll find a super duper rich boyfriend, so that I’ll be the one to use him for his money. Hahahaha!)

Due to this recent conversation with my mom, I realized, is Zamboanga City already open to gay relationships? As compared to other cities like Manila (very open), Zambaonga’s “openness” is diminutive. I remembered one time, I saw a gay couple holding hands; two attractive guys, dating, they were very sweet but when they caught me staring at them they immediately let go. I was disheartened by their action, I wanted to say to them, “Hey! It’s okay! Show the world that you love each other!”.
I guess my point is mainly about this question: “Is Zambaonga going there?” By “there”, I mean being open to gay relationships. Not being prejudice towards same-sex couples. I do hope so, even though it’s a “slow progress”, but better late than never, right?.

the-worstbehavior-deactivated20 said:

stfu niggah you aint even better i kno what type guy yall scumbags are be cheatin on girl that are to good for yall whahaha gai lolo wa

Cheat ? HAHAH dude get a life you desperate cunt, dont even know what you’re talking about and you take your time to let shit spill from your mouth hahaha buska un bida pendeu laga dimi na pas

i love paris and coco nr 5…. Q-Time With Huzzy.FoodFoodFood#Another Day Enjoying Food#Rib Eye#Shrimps#FrenchFries#Rice#ChocolateCake#Cheesecake#One TopThis FoodNight#SOSPECHO Friends#MesterPor#NoPasoNoske#PasoNosPor#Feeling Like A Room Without A Roof#HAPPY#CocoChannel a bisa: No ta interesami kiko bo pensa dimi .Paso ami NO ta pe sa riba ABO mes.Si Bo No ta Yena mi Saku NO para Den Mi Kaminda.No Wak Kiko Ami a hasi si abo mes NO a yega ahinda.Batisa Risibi Konforma#Te kasamentu mitin ku buska awo#@thahynnah @djuranyvirginie @motherofjaythan @babyjentje @elgo_1 @kimvszuki ofnoo?

Vardafjell og Storasundfjell, Haugesund

Dusjen du får deg
Når du tar tak i treet
I bratte bakken
På regnværsdagen

image

Pokker

Innkommende jobbtelefon. Det er fredag kveld, og jeg kaver mellom buskene på nedsiden av Storasundfjellet. Det er frister som skal nås, og kollegaer som fortsatt ikke har tatt helg.

Jeg tar telefonen.

Humøret er ikke på topp. Dagens lille kveldstur var å svipptur opp Vardafjellet, med mulighet for forlengelse mot Storasundfjellet. To små hauger rett over Haugesund by. Spaserturen opp til Vardafjell tok knapt et kvarter fra parkeringsplassen ved Spar Sørhaug. En lettgått og trivelig sti mellom buskas, steiner og litt blandingsskog.

image

Alt vel så langt. Det skyet, men har vært oppholdsvær. Det er rimelig tørt i stiene - og tørt i været. Fra Vardafjell ligger Haugesund foran meg. Lengre sør, over Karmøy, ligger regnet.. 

Jeg burde tatt hintet.

image

Turistforeningen har skiltet videre. Storasundfjellet. 0,7 km.

image

Jeg tar turen. Det får bare hjelpe om det skulle komme regn, den korte turen kan ikke ta så lang tid. 

Litt følger en gammel vei av ett eller annet slag et lite stykke nedover. I første sving er det skiltet ut mot Storasundfjellet. 0,5 km. 

Stien deler seg. Flere steder. Noen steder fordi man har tråkket opp ny sti for å komme rundt et vått parti. Andre stideler ser ut til å lede ut på andre tilførselsstier. Det hele er litt forvirrende. Jeg blir i grunn litt glad når jeg ser et nytt skilt mellom trærne et par hundre meter ned i dumpa mellom Vardafjell og Storasundfjell.

image

Jeg kaver meg bortover på en ikke veldig god sti. Opp mot Storasundfjellet kommer jeg til en bratt skrent.

image

Telefonen ringer. 

Det drar ut. For bratt til å gå og snakke samtidig. Her må jeg bruke hendene for å støtte meg oppover. Dessuten er jeg nødt til å bli andpusten i bratta. 

Så jeg står i ro. 

Regnet kommer et kvarters tid ut i samtalen. Jeg forsøker å søke ly under en busk. Hadde ikke planlagt for regn i dag. Speilrefleksen gjemmes etter beste evne under fleecejakken. Capsen som pleier å holde mye av regnet unna brillene, ligger hjemme.

Det dugger. Jeg er våt, og lett bekymret for speilrefleksen innenfor fleecejakken. Jeg vil opp det siste stykket, når jeg først er kommet så langt. 0,2 km står det på skiltet, så det er dumt å stoppe her.

Jeg begynner å klyve opp skrenten. Den er ikke så lang, så det er raskt gjort. Humøret er like grått som været.

 

image

På toppen er det lite som begeistrer. En mast og noe greier er inngjerdet på toppen. Gjerdet er ødelagt, og etterlater et heller labert inntrykk. Utsikten er naturlig nok stort sett den samme som på Vardafjell. Det er jo tross alt bare noen hundre meter lengre bort. I det hele tatt ikke så mye å skrive hjem om.

Men akkurat nå er jeg kanskje ikke verdens letteste publikum.

Neover igjen. Å klyve opp en skrent er nå en ting. Å få seg ned igjen er gjerne. Når det er vått og sleipt i tillegg kan det være direkte kjipt. Her er det bratt, glatt og utrivelig. 

Jeg tviholder i tynne trestammer langs stien. For hvert tak risler det vann over meg. 

Nedenfor det verste slapper jeg litt for mye av. Gresstustene gir etter, og skoen skilr av den sleipe gjørmen under.

Litt senere tråkker jeg skjevt. Farlig nær en skikkelig overtråkk. 

Det er ikke hver dag man blir i godt humør av å gå tur.

image

image

Jeg er dyvåt og oppgitt når jeg kommer opp til Vardafjell igjen. Jeg setter med ned på det jeg antar er restene av et anlegg fra krigens dager.Skumringen siger mens jeg kikker ned på byen foran meg.

Av en eller annen grunn kommer jeg til å tenke på de siste dagers avisoppslag om den nitriste kommuneøkonomien. Haugesund har landets tredje største opparbeidede underskudd. 

Det hjelper ikke akkurat på humøret.

image

image

Dyrelivet: Småfuglene flakser rundt omkring, men lager lite lyd av seg nå. En flokk låvesvaler slapper av på noen ledninger tilbake ved parkeringen. Det var i det minste hyggelig. 

Folkelivet: Møter på et par utlendinger på stien opp mot Vardafjell, og en jogger på toppen. Mot Storasund ser jeg ikke antydning til folk. I don’t blame them.

Konklusjon: Ta gjerne turen opp Vardafjell, om du har bare litt tid. Så går du rett ned igjen. Hverken Storasundfjellet eller stien dit var noe særlig å snakke om. 

Dommen: 1 av 6 furtne og dårlig forberedte nybegynnere. Vardafjell får ha meg unnskyldt, turen dit opp var hyggelig.

Tidsbruk: Halvannen time inklusiv en lengre telefonsamtale. 

Omtale: Turen er omtalt i Haugesund Turistforenings bok “Gøy på tur - 50 knallkjekke turer”. Turen er der omtalt å ta 2 timer (rundtur). Det er antakelig med barn. Det er snakk om noe sånt som 3 km. 

Deler av turen er skiltet som en av turistforeningens 10 nærturer, men da som en tur fra parkeringsplassen ved Stemmen over det som heter Mosskarsfjellet på kartet her. Det er turen fra Vardafjell til Storasund som følger samme rute som jeg gikk. Det kunne godt vært et skilt eller to til etter man tar av fra veien opp til Vardafjell.

image

Text
Photo
Quote
Link
Chat
Audio
Video